Denne uka presenterte helsepersonellkommisjonen sine forslag til hvordan Norge kan utdanne og beholde kompetent helsepersonell i årene framover. Kommisjonen oppsummerer denne store utfordringen slik: «Pressen formidler ukentlig historier om utlyste stillinger uten kvalifiserte søkere og ansatte som rapporterer om stort arbeidspress».
Utfordringen kommer tidligere og blir større i nord enn i sør. Hver tredje student ved UiT Norges arktiske universitet tar en grad i et helsefag. Derfor blir rapporten viktig når UiT planlegger hvordan vi skal utdanne personell for det nordnorske helsevesenet og forske for å forbedre det. Vi gir tre utfordringer til politikere og fagfolk som skal diskutere og etter hvert konkludere.
Den første utfordringen er å ta økonomiske grep som gjør målet om desentralisert utdanning bærekraftig. Helsepersonellkommisjonen foreslår at nye studieplasser må komme distriktene til gode framfor sentrale strøk. Den sier at fleksible og desentraliserte utdanninger er «et sentralt tiltak for å rekruttere helsepersonell til distriktene». Nettopp derfor utdanner UiT blant annet sykepleiere på hele ti steder i Nord-Norge, og vi utdanner leger på tre steder.
Vi skal fortsatt «utdanne de som trengs, der de trengs», slik kommisjonens leder sa det, og alle skal ha samme høye kvalitet på utdanningen sin. Da må den politiske debatten også handle om at det er færre søkere og studenter i distriktet. I år ble alle ventelistene på alle våre ti studiesteder i sykepleie tømt, og alle kvalifiserte søkere kom inn.
Vår kandidatundersøkelse viser at 72 prosent av UiTs helsefagstudenter arbeider i Nord-Norge ett til tre år etter at de har avlagt graden sin. Dette er flere enn de som opprinnelig er fra Nord-Norge, og denne viktige rekrutteringen må vi bidra med også i framtida
Til sammen utdanner vi 300 nye sykepleiere hvert år. Noen av disse går i store kull. Andre steder er kullene færre enn ti studenter, men kunne hatt dobbelt så mange. Utstyret og underviseren koster det samme om det er åtte eller 20 studenter i klasserommet eller på ferdighetslaben. Derfor må det følge mer penger til en studieplass i distriktet enn i sentrale strøk, fordi et svakere rekrutteringsgrunnlag gir færre stordriftsfordeler.
Den andre utfordringen er å sørge for et løft i helseforskningen, særlig på helsetjenester i distriktet. Helsepersonellkommisjonen sier at forskingstradisjonen i flere av helsefagene har vært svak. Dette er en utfordring når vi må gjøre tøffe valg framover. For at disse tøffe valgene skal være solide, må de bygge på oppdatert helseforskning.
Kommisjonens forslag om et nytt forskningsprogram i personellsparende teknologi er godt. Det er viktig at vi også får fram kunnskap om det kommisjonen kaller «en dobbel utfordring i å få en bærekraftig balanse mellom tilbud og behov for helse- og omsorgstjenester i distriktene». Denne doble utfordringen er at det blir mindre familiebasert omsorg når yngre flytter samtidig som det blir færre i yrkesaktiv alder i distriktet.
UiT foreslår derfor i tillegg et forskningsprogram som kan gi oss mer og ny kunnskap om gode helsetjenester i distriktet, for eksempel på sammenhengene mellom alle profesjonene og hvordan de kan jobbe smartere og mer effektivt enn i dag. Digitalisering og teknologi vil gi mange, men ikke alle svar. Kunnskap fra disse to programmene satt sammen kan bli svært verdifull for helsetjenestene i Nord-Norge og distriktene.
Den siste utfordringen går ikke først og fremst til politikere, men til alle som snakker om helsefagene og til unge. Vi har et felles ansvar for å styrke omdømmet til helsefagene, og på UiT og i nord ser vi at det nytter. Med serien 113 har NRK gjort Nord-Norge til blålysets landsdel. På en positiv måte er innsatsen til helsearbeiderne i ambulansetjenesten gjort synlig. Dette har nok påvirket de høye søkertallene og de lange ventelistene på vårt bachelorstudium i paramedisin. Situasjonen er altså en helt annet på sykepleien, selv om utdanningene og yrkeshverdagene har mye til felles.
Den politiske og faglige debatten som følger opp helsepersonellkommisjonens rapport, vil inneholde mange tall. Noen av dem vil være viktigere enn andre for Nord-Norge - og dermed for UiT. Ett av disse viktige tallene er hvor mange av de som utdanner seg i nord, som forblir i nord. Vår kandidatundersøkelse viser at 72 prosent av UiTs helsefagstudenter arbeider i Nord-Norge ett til tre år etter at de har avlagt graden sin. Dette er flere enn de som opprinnelig er fra Nord-Norge, og denne viktige rekrutteringen må vi bidra med også i framtida.
Dag Rune Olsen, rektor UiT Norges arktiske universitet
Gunbjørg Svineng, dekan ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet
Laila Arnesdatter Hopstock, instituttleder ved Institutt for helse- og omsorgsfag, UiT Norges arktiske universitet