Et av forslagene til ny opplæringslov innebærer i realiteten at opplæringskontorene blir regulert fra å være lærebedrifter til å bli mer tilfeldige samarbeidsorgan for bedriftene.
Opplæringskontorene vil ikke lenger få lærlingetilskudd direkte fra fylkeskommunen, men via små og store lærebedrifter, som da kan velge å kjøpe ulike former for bistand og administrative tjenester fra opplæringskontorene. Denne omveien i tildelingen vil gi mindre forutsigbarhet og kontinuitet. Forslaget om å legge hele tilskuddet direkte til bedriftene er ikke bare helt unødvendig: Den økonomiske loopen gir også mindre forutsigbarhet for opplæringskontorene og kan være direkte ødeleggende for kontinuiteten og kompetansen i fagopplæringen.
I dag utløser godkjente lærekontrakter en rett til utbetaling av lærlingetilskudd. Dersom lærebedriften er tilknyttet et opplæringskontor, tilfaller deler av tilskuddet opplæringskontoret via fylkeskommunen (ca 30-60 prosent). Det er allerede i dag slik at hvis en bedrift ikke er medlem av et opplæringskontor, kan bedriften motta hele beløpet.
Men det er altså unntaket, for de aller fleste bedriftene/bransjene/kommunene ser selvsagt nødvendigheten og verdien av profesjonelle opplæringskontor for privat og offentlig sektor. Kontorene avlaster bedriften/kommunen og sørger for at lærlingene sikres oppfølging og gjennomføring av praksisårene — uavhengig av bedriftens/avdelingens størrelse og kapasitet.
Norges Lastebileier-Forbund (NLF), som representerer rundt 3.000 bedrifter og transportsentraler med 23.000 sysselsatte, melder at samarbeidet med opplæringskontorene har vært «avgjørende for rekrutteringen til transportnæringen og frykter at forslaget til ny opplæringslov nå kan radbrekke rekrutteringen». 45 prosent av transportbedriftene er klare på at de ikke vil kunne ta lærlinger uten opplæringskontor, altså nesten en halvering. 76 prosent av bedriftene svarer at det nye forslaget vil påvirke videre inntak av lærlinger i negativ retning.
Frisørbransjen er en av de små og mest sårbare, med mange bittesmå foretak. Takket være et opplæringskontor i Troms (OKFrisør) som fellesaktør for småbedriftene, kan kvaliteten i opplæringen sikres, samtidig som kontoret kan holde den nødvendige kontakten med fylkeskommunen på vegne av medlemsbedriftene. Opplæringskontorene bidrar dessuten sterkt til rekruttering gjennom messer og utadvendt arbeid, igjen i front for små bedrifter som ikke har kapasitet til å delta der. Et slikt opplæringskontor for småbedrifter vil trolig være det første til å falle ved en omlegging av pengestrømmen via bedriftene.
Innen helsefag, barne- og ungdomsarbeiderfaget, IKT og annet er også kommuner «lærebedrifter» - store som små kommuner. Disse har også et avgjørende behov for en pedagogisk fellesorganisasjon som sikrer sammenheng, kvalitet og forutsigbarhet i det profesjonelle veiledningsarbeidet i fagopplæringen.
Politiske slagord som «garantert læreplass til alle» forblir tomme ord om man ikke får god flyt i samspillet mellom aktørene i yrkesfagopplæringen
KomOpp, opplæringskontoret for offentlig sektor i Troms, er et av de største i antall ansatte, men vil med ny tildelingsmåte måtte avvente tildeling fra et tyvetalls kommuner i fylket (pluss fylkeskommunen), mens de i dag får sin avtalte andel direkte fra fylkeskommunen.
Venstre hadde utdanningsansvaret i Troms da fylkesrådet i 2015 lanserte fylkestingsmeldingen «Samspill for økt gjennomføring» (2015). Meldingen fokuserte spesielt på gjennomføring i yrkesfagopplæringen, og tittelen peker direkte på betydningen av god interaksjon mellom bedriftene/bransjene, opplæringskontorene og fylkeskommunen, som etter loven har ansvaret for hele fagopplæringsløpet.
En påfølgende oppretting av arbeidslivsveiledere (alver) på yrkesfagskolene var ett av tiltakene for å holde nærmere kontakt med arbeidslivet og følge opp hver eneste elev på søk etter lærlingeplass. Gjennomføringen økte merkbart. I 2018 kunne Bardufoss vg skole allerede på høsten melde at 100 prosent av skolens andreårselever på YF fra hadde fått læreplass. Troms er blitt best i landet på å formidle til læreplass.
Politiske slagord som «garantert læreplass til alle» forblir tomme ord om man ikke får god flyt i samspillet mellom aktørene i yrkesfagopplæringen, som fortsatt skal skje i skole + bedrift. Det vil derfor være underlig nå å fjerne den reelle muligheten for at alle oppnår læreplass og fullføring av viktige utdanningsløp. Det er ingen grunn til å endre et system til noe som opplagt vil virke dårligere, og der de svakeste bransjene taper mest. Aller mest taper vi mangfoldet og ungdommens valgmuligheter.
Det er all grunn til å satse på samspillet mellom aktørene i opplæringene istedenfor å gjøre unødvendige, byråkratiske omlegginger.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her