I en tid med stort fokus på helsetjenestens bredde, kompleksitet og utfordringer, har jeg et behov for å belyse noen aspekter fra en helseleders hverdag. Det knyter det seg i magen når jeg ser Brennpunkt dokumentaren «omsorg bak lukkede dører» og jeg kjenner bekymring for fremtiden og hvordan det kan bli om slike tilstander får utvikle seg ytterligere i vårt land. Det som vises opplever jeg langt på vei som omsorgssvikt.

Det er store, komplekse og utfordrende situasjoner både i helseforetakene og i kommunene. Til syvende og sist henger alt dette sammen, og samhandling er og blir viktigere enn før. Vi er her for å ivareta alle mennesker med behov for helsetjenester. Jeg «vier» meg her, og tenker på hele samfunnet, politikere, støttefunksjoner, ansatte, samarbeidspartnere, frivillige, organisasjoner, pårørende og nettverk. Som helsearbeidere har vi en plikt til å møte alle mennesker med omsorg og respekt samtidig som god faglig kompetanse bidrar til god kartlegging, behandling og oppfølging. Det er min klare forventning til ledere og helsepersonell som drifter tjenestene i vår kommune at vi innfrir på dette!

Fokus på faget: – Jeg ønsker meg mer fokus på faget, utviklingsmuligheter og kompleksiteten som ligger i yrket vårt, skriver Hege Thomassen Fosslund. Foto: Ida Larsen

Og jeg tør påstå at vi innfrir i Bardu kommune. Samtidig har vi utfordringer som de fleste andre. I rekrutteringsprosesser tilstreber vi å lyse ut heltidsstillinger. Vi har etablert ressursteam som små stillingsprosenter kan settes i sammenheng slik at stillingen kan bli hel. Ressursteamet utgjør tjenestens eget team av ansatte med ekstra fleksibilitet og arbeid på flere avdelinger. Det godtgjøres også ekstra for den store fleksibiliteten de ansatte i teamet utøver. Dette grepet har flere mål, blant annet å tilby heltidsstillinger, ivareta kort- og langtidsfravær, redusere belastning på de ansatte og beholde en god bemanningsfaktor som bidrar til mestring i arbeidshverdagen. Vi er også i ferd med å etablere sykepleierteam som skal bidra til å sikre riktig kompetanse på rett plass til rett tid og vi er på vei å reorganisere lederstrukturen, slik at også belastningen på ledere reduseres og det frigis tid til nærledelse og oppfølging av ansatte. Det smerter å se den belastningen våre ansatte står i, og har stått i over tid. Tallenes tale hva angår sykefravær, overtid, forskyvningstillegg og variabel lønn er klar- belastningen har vært enormt høy på det personellet vi har.

Ivaretakelsen av mennesker gjelder ikke bare i møtet med pasienter, men vi må ivareta våre ansatte også. Hvordan kan vi forvente at vi skal klare å ta oss av andre om vi ikke henger sammen selv? I vår kommune har jeg som øverste leder av helsetjenestene et håp, mål og ønske om at det skal være mulig å strekke til som helsearbeider uavhengig av profesjon. Det er ønskelig med rom for å utvikle seg og samtidig mestre balansen mellom privatlivet og arbeidslivet. Til tross for mål, tiltak og gode planer er det utfordrende å overføre dette til praksis. Rekrutteringsutfordringene er store og vi klarer ikke å rekruttere det personellet vi trengerdessverre. Det er få eller ingen søkere på sykepleierstillinger og helsefagarbeiderstillinger. Jeg har gjort meg noen refleksjoner om dette.

Rekrutteringsutfordringene er store og vi klarer ikke å rekruttere det personellet vi trenger — dessverre. Det er få eller ingen søkere på sykepleierstillinger og helsefagarbeiderstillinger. Jeg har gjort meg noen refleksjoner om dette. Jeg følger langt på vei ulike betraktninger og ytringer om belastning, bemanning, arbeidsvilkår som florerer i media om dagen. Jeg kjenner meg maktesløs over den sterke effekten alle disse ytringene har — i negativ retning. Ja, du hørte riktig! Det er faktisk slik at selv om utfordringer vi alle kan være enige om belyses, så skaper det også en avstand, avmakt og negativitet knyttet til yrket. En stor andel sykepleierstudenter ønsker ikke å arbeide på sykehjem etter endt utdanning, de studenter som kontakter meg med forespørsel om jobb er snar å si at sykehjem er ikke noe for dem, og spør hva annet jeg kan tilby, og til hvilke lønn og vilkår. Vi har tilbudt rekrutteringstilskudd, men tapt mot annen arbeidsgiver med betydelig lavere lønn. Vi har tilbudt videreutdanning men tapt mot arbeidsgiver med annen arbeidstidsordning.

Jeg ønsker meg mer fokus på faget, utviklingsmuligheter og kompleksiteten som ligger i yrket vårt.

Få frem gleden ved å være sykepleier eller helsefagarbeider! Den faglige kompleksiteten, kunnskapsnivået og samhandlingskompetansen en både tilegner og utvikler hos seg selv ved å arbeide innen området er enorm. Det er vel knapt et annet sted enn på sykehjem og i eldreomsorgen en får utfordret sine egenskaper i så stor grad og på ulike måter. Å møte mennesker med kognitiv svikt krever for eksempel forståelse, kartlegging, kunnskap, handling og oppfølging. Konsekvensene av at dette ikke er i fokus så vi dessverre tydelig i Brennpunkt-dokumentaren «omsorg bak lukkede dører». Det det smerter mitt hjerte å se virkeligheten til disse pasientene. Vi må, og skal, sette sammen alle deler av faget for å gi den beste og tilpasset hjelp til pasientene våre. Det har jeg tillit til i min kommune og jeg tør påstå at alle helsearbeidere i Bardu innfrir — takk for den gode og viktige jobben som gjøres i Bardu!

La oss løfte faget samtidig som vi varsler om de utfordrende ting.

La oss inspirere og fremsnakke arbeidsplassene våre.

La oss se hverandre og ta vare på pasienter og kolleger.

La oss gi rom til utvikling og refleksjon.

La oss legge til rette for nærledelse og oppfølging

La oss rette fokus på kvalitetssikring og strukturarbeid

La oss ivareta med mot, respekt og verdighet!