Vinteren så langt har vært en påminnelse om at fortellingen om fiskeryrket som det frieste, flotteste og mest lønnsomme man kan foreta seg her på jorden, også har en annen side. De som står i båten vet at det handler om langt mer enn avisoverskriftenes jubel om storfangst, høye kilopriser og påståtte eksportrekorder av norsk sjømat.

Store deler av flåten har vært hindret av uvær, og har måttet sitte på land og se på at dagene og ukene går, mens skreien får svømme i fred.

Samtidig koster det penger å slite tamper. En båt er som kjent en utgift 24/7, i tillegg til at man selvsagt trenger lønn til både seg selv og sitt mannskap.

Når man er overlatt til naturens luner er det ikke alltid det går den rette vegen. Prisen fiskerne får for fangstene, er det til gjengjeld absolutt intet å utsette noe på.

Men så har det sin naturlige forklaring. I år har det blitt fisket betydelig mindre enn det som har vært vanlig de siste årene. Dermed har prisene økt kraftig slik at tykkelsen på lommeboka omtrent er den samme som for ett år siden.

Vi har kommet langt nok utpå vinteren til å slå fast at årets torskesesong vil gå inn i historien om en av de vanskelige. At Norges Råfisklag betegner torskesesongen 2023 som «oppsiktsvekkende» i sin ukesrapport sier sitt.

Fiskeryrket er Norges farligste yrke, selv på en godværsdag

Derfor er det forståelig om folk blir stresset og ønsker å komme seg på havet. Like fullt må alle ta hensyn til hva slags risiko de arbeider under, og ikke la økonomien motivere til å ta sjanser på noe man aldri kan betale seg ut av.

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) snakker mye om sin nullvisjon for drepte og skadde på havet, og skal man noen gang komme i nærheten av et slikt mål må sikkerhetstanken starte hos hver og en av oss. Skjæran har selv opplevd hvor små marginene kan være — og hans historie som nær endte fatalt, er verdt å lytte til og notere seg.

Fiskeryrket er Norges farligste yrke, selv på en godværsdag.

Minileder: Helsvart

Steffen Jakobsen, selv politiker i Målselv, er kritisk til at feietjenesten i kommunen framstår helsvart. Han kjøpte huset sitt i 2012, og hart betalt feieavgift hvert eneste år siden den gang. Men han har aldri fått besøk av feieren.

Når kommunen først krever inn feieavgift, må den først feie for egen dør.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her