Hatkriminalitet straffes. Det fikk nylig en tidligere ustraffet, middelaldrende tromsøkvinne erfare, som i beruset tilstand sjikanerte og truet med å brenne ned matvogna til Khader Zouorb. Heldigvis står ytringsfriheten sterkt i Norge. For snart åtte år siden ble de generelle bestemmelsene om ærekrenkelser tatt ut av straffeloven, og de er i dag heller et rent sivilrettslig spørsmål.
Ved at det ikke lenger er straffbart å ærekrenke andre, er ytringsfriheten også gitt en definitiv forrang for personvernet.
Dette har åpenbart vært en riktig beslutning — selv om det selvfølgelig fortsatt er ugreit å æreskjelle hverandre, og selv om man altså risikerer å bli saksøkt og måtte betale erstatning for å gjøre det. Straff skal forbeholdes de mest alvorlige forbrytelsene. Da sier det seg selv at strafferetten heller ikke er løsningen for alt som er vondt og leit.
Det forhindrer likevel ikke at ytringsfriheten fortsatt må ha sine grenser også strafferettslig. Den såkalte «rasismeparagrafen» i straffeloven forbyr diskriminerende og hatefulle ytringer rettet mot noens hudfarge, etnisitet, religion, livssyn, seksuelle legning eller funksjonshemning.
Bestemmelsen er en innskrenking av ytringsfriheten, og har som formål å beskytte minoriteter. Strafferammen er inntil tre års fengsel dersom man ytrer seg offentlig, og inntil ett års fengsel dersom den diskriminerende eller hatefulle ytringen kun skjer i andres nærvær.
Ingen skal måtte tåle denne formen for hatefulle og truende ytringer
Denne konkrete innskrenkingen av ytringsfriheten er ikke en del av de senere tiders krenkelsesdebatt, som enkelte later å tro. Tvert imot ble bestemmelsen inntatt i straffeloven for godt over 50 år siden. Siden er omfanget riktignok blitt noe utvidet, men tanken om at ingen straffritt skal kunne true, håne eller fremme hat mot andre på grunn av deres etniske bakgrunn, tro, legning med mer er på ingen måte av nyere dato.
Nylig ble en kvinne i 50-årene dømt til 32 dager betinget fengsel samt 20.000 kroner i bot for denne formen for kriminalitet, for øvrig en lavere straff enn aktors påstand. En lørdagskveld i fjor høst, mens hun sto i matkø, truet hun med å sette fyr på kebabvogna til Zouorb — og uttalte dessuten at han ikke hadde noe her i landet å gjøre samt andre rasistiske utsagn. Hendelsen ble filmet, og hun erkjente i retten straffskyld for å ha fremsatt hatefulle ytringer.
Kvinnen ga samtidig uttrykk for fortvilelse over hva hun hadde sagt i sterkt beruset tilstand. «Jeg vet ikke hvorfor jeg har sagt det jeg sa. Jeg kan ikke forklare det», sa hun, og beklaget dypt sin egen oppførsel overfor Zouorb.
Ifølge fjorårets utredning fra Ytringsfrihetskommisjonen er hatkriminaliteten i Norge økende. Riksadvokaten har på sin side understreket at denne typen saker skal prioriteres. Ingen skal måtte tåle denne formen for hatefulle og truende ytringer.
Derfor er det generelt riktig og viktig at samfunnet reagerer med straffeforfølgelse når det likevel skjer.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her