Toini Løvseth, direktør for produksjon i Fornybar Norge (tidligere Norsk Energi og Norsk Vindkraftforening) skriver i et innlegg i Folkebladet 22. april om hvorfor kjernekraft ikke er en god ide for Norge. Hun føyer seg inn i rekken av direktører fra denne interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen for fornybarnæringen, som vil fortelle oss at kjernekraft ikke er bra, i Norge (innlegg fra Haga og Standal). Hvorfor bruker Fornybar Norge så mye krefter på å motarbeide ny kraftproduksjon ved hjelp av kjernekraftverk?

«Det tar for lang tid!», «Det er for dyrt!», man «kaster bort politisk energi!» sier Fornybar Norge. Argumentene kunne like gjerne vært brukt om flytende havvind som er fryktelig dyrt og langt fram. Se energikommisjonens rapport, kapittel 10.2.4 «Vindkraft til havs» og Figur 10.6 «Kraftproduksjon i langsiktige analyser». Det singler derfor friskt i glass når Fornybar Norge bruker disse argumentene mot kjernekraft.

På kort sikt kan vi bygge ut solkraft, vannkraft og vindkraft på land (se samme figur 10.6, energikommisjonen). I tillegg til energieffektivisering selvsagt. Men så var det dette med demokrati igjen da. Solcellepaneler på eller nær etablerte bygg og infrastruktur kan en kanskje komme unna med, men vannkraft som monner, og vindkraft på land?

Her er det nok av dem som «lover et helvete» som man sa i NRK-serien med samme navn. Vi kommer ikke til å få bygd så mye kraft som vi har behov for på kort sikt. Da tror jeg det er bra å holde prosessen i gang, også med det som tar lengre tid: både flytende havvind og kjernekraft. Det er til og med en fordel å bygge ut mer stabil kraft, når vi får mer uregulerbar sol og vind inn i kraftsystemet. Derfor er den ihuga motstanden fra Fornybar Norge ekstra merkelig.

Kjernekraft er i vinden, enten Fornybar Norge liker det eller ei. Og fornybarbransjen hadde fortjent mer fremoverlente talspersoner

Skjønt; merkelig og merkelig. Det er forståelig at en interesseorganisasjon for fornybar energi er imot kjernekraft. De skal jo fremme medlemsbedriftenes interesser. Men da kan de si nettopp det: «Vi er imot kjernekraft fordi vi er redd det vil bidra til mer kraftproduksjon, og dermed senke lønnsomheten for fornybar kraftproduksjon.» «Vi er redd for at de statlige subsidiene skal gå til kjernekraft i stedet for til havvind.» Eller hva nå enn grunnen er. Det hadde vært en helt forståelig argumentasjon ut fra Fornybar Norges ståsted. Den vikarierende argumentasjonen henger imidlertid ikke på greip.

«Det tar for lang tid.» Eh, og derfor må man stoppe prosessen nå? Her er det en logisk brist! Selvsagt burde vi startet tidligere — med hele energiomleggingen. Men det tar enda lengre tid om vi stopper nå. «Det er for dyrt.»

Det er rørende hvor bekymret Fornybar Norge er for at milliardæren Trond Mohn og co. skal skusle bort pengene sine på selskapet Norsk Kjernekraft AS, som vil bygge små modulære kjernereaktorer i Norge. Norsk Kjernekraft AS har for øvrig vært tydelige på at de ikke vil ha statlige subsidier til sin kraftproduksjon. Subsidiene skal havvind få ha for seg selv. Og til slutt; man «kaster ikke bort politisk energi» på hverken kjernekraft, barnehagepolitikk eller samferdselssaker - i et demokrati.

Kjernekraft er i vinden (pun intended), enten Fornybar Norge liker det eller ei. Og fornybarbransjen hadde fortjent mer fremoverlente talspersoner - som ikke aktivt motarbeider ny kraftproduksjon, med vikarierende argumentasjon.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her