I mine barneskoleår på Olsborg skole husker jeg godt vaktmestrene på skolen, Sigmund og Jack. Stedfaste vaktmestre som reparerte småting, gjerne før de ble ødelagte, og inspiserte både bygningsmassen og uteområdet med tanke på forebygging av skader og småreparasjoner.
Da min mor var rektor på Fagerlidal, hadde ho «han Ole», som reparerte alt før det ble ødelagt. Slik var det nok på de fleste skoler og øvrige formålsbygg.
Felles for disse; de hadde et eierskap til bygningsmassen de var satt til å vedlikeholde – og de så den daglig.
I dag har kommunen byggdriftere i geografisk avgrensede områder, samt én byggdrifter for Sameskolen. Byggdriftere som gjør en fantastisk jobb, men som har store områder å dekke – og i mange tilfeller kun tilkalles ved behov, og ikke har mulighet til å forebygge bygningsforfall i samme grad som tidligere. I tillegg brukes arbeidstid på å ambulere mellom de ulike kommunale bygningene.
Nå er jeg ikke automatisk tilhenger av at alt var mye bedre før, men det er nærliggende å tro at stedfaste vaktmestre i større grad vil ha tid og kapasitet til nettopp å innta denne rollen enn det organiseringen i dag tillater.
Så er det selvfølgelig slik at dette blir en økt kostnad for drift i kommunen, men jevnt vedlikehold vil fort betale seg i lenger levetid for byggene og bedre trivsel for brukerne. I tillegg er det fra miljøhensyn bedre å vedlikeholde det man har, enn det er å sanere og bygge nytt!
Målselv Venstre ønsker å styrke vaktmestertjenesten i kommunen. Både kommuneøkonomien og miljøet vinner på det! Budsjettarbeidet for 2024 og framover starter nå.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her