Faglig forsvarlige sykehjem i Senja kommune?

Igjen ønsker administrasjonen i Senja kommune å legge ned sykehjemmene i de tidligere kommunene Berg, Torsken og Tranøy. Vi har fått presentert rådmannens statusrapport og oversikt over renoveringsbehov ved institusjonene i kommunen.

Merkelig nok er ikke Finnsnes sykehjem med i denne oversikten. Ikke uventet. Er ikke Finnsnes sykehjem også et sykehjem med store renoveringsbehov, og hvor det, i alle fall inntil for 1,5 år siden, var mange ufaglærte. Ingenting om prosentvis antall ufaglærte, forbruk, vikarbruk, sykefravær og lignende.

Som det største sykehjemmet burde det absolutt vær av interesse for politikerne hvordan driften er der. Etterspør ikke politikerne disse opplysningene? Dersom de ikke gjør det, er det enda mer bekymringsfullt for kommunen. Og som vanlig konkluderer rådmannen med at det «ikke er forsvarlig å drifte sykehjem med så få sykepleiere/vernepleiere, helsefagarbeidere og vikarer» i Sifjord, Skaland, Gryllefjord og Stonglandseidet.

Hele saksframlegget er dessverre, holdt på å si som vanlig, ikke helt i samsvar med virkeligheten. Når vi leser saksframlegget kan vi lure på om det bare er sykepleiefaglig kompetanse vi mangler. Vi kjenner ikke situasjonen til sykehjemmene omkring i kommunen, men vi har gode kunnskaper om Sifjord sykehjems historie, og vil derfor rette opp i en del av opplysningene/påstandene i saksframlegget som ikke helt stemmer med virkeligheten. Rapporten mener det er behov for renovering for 3,6 millioner på kort sikt i Sifjord. Slik er den virkelige situasjonen.

1. Sifjord sykehjem ble bygget i 1980 (ikke 1974), og satt i drift i februar 1983.

2. I 2019 (før vi ble tvangssammenslått) ble nesten alle vindusglassene og pakningene skifte. Også taket ble renovert samme år. Svært klokt av Torsken kommune.

3. Kjøkkenet ble renovert i 2017 i samarbeid/veiledning med mattilsynet. Det meste av utstyret ble skiftet. Kjøkkenet er i god stand.

4. Hele Sifjord sykehjem ble malt utvendig i 2018. Det er to leiligheter i underetasjen, ikke èn. Begge utleide.

Vi regner med at denne rettelsen vil redusere vedlikeholdsbehovet som er skissert, betydelig de nærmeste årene.

Så til bemanning og fagutdannede: Rådmannen hevder det ikke er forsvarlig bemanning til å drive sykehjem i Sifjord. Da blir vårt spørsmål: Kan rådmannen nevne sykehjem i kommunen som er forsvarlig bemannet? Det er svært overraskende at ikke renoveringsbehovet og oversikten over ufaglærte, sykefravær, overtidsbruk og lignende på kommunens største sykehjem kommer fram i saken. Men slikt ønsker en kanskje ikke skal komme fram. Det passer ikke inn i hensikten.

Den mest objektive oversikten over driften av alle sykehjemmene i kommunen er PWC-rapporten fra 31.05.2021. I denne går det fram at sykepleiere og fagarbeidere ved Finnsnes sykehjem plan 2 og 3 utgjør 74 prosent. Følgelig 26 prosent assistenter/annet (ufaglærte. I Sifjord utgjorde sykepleiere og fagarbeidere 90 prosent. Følgelig ti prosent ufaglærte. (Rapporten side 12) Dette samsvarer ikke med rådmannens beskrivelse. Hvordan situasjonen er nå får vi ikke vite. Dette må politikerne få fram.

Rådmannen er ikke helt presis heller når det gjelder kompetansen til personalet i Sifjord. Han skriver følgende: Sifjord «har i tjeneste fem sykepleiere, åtte fagarbeidere og ca fire ufaglærte fordelt på 17,7 stillinger». Han glemmer å nevne at sykehjemmet i tillegg har en sykepleierstudent i tredje studieår som jobber i 65 prosents stilling. Det nevnes heller ikke at tre av de ufaglærte assistentene er i ferd med å utdanne seg til helsefagarbeidere og tar fagprøven våren 2023. I januar 2023 starter en fagarbeider i desentralisert utdanning for å bli sykepleier. Det hører også med til bildet at to arbeidstakere er i fødselspermisjon i 2022. Dette gir et bedre bilde av framtidig kompetanse. Vi er enige med rådmannen om at sykefraværet er svært høyt. Men dette er ikke noe nytt. Det pekte også PWC rapporten på for halvannet år siden. Alle sykehjemmene hadde høyt sykefravær. Rådmannen har presentert tallene for fem sykehjem, men det største sykehjemmet har en ikke tall for i saken. Merkelig.

Det er mange grunner til at folk er sykemeldte, men vi tror nok restriksjonene på grunn av koronasmitte for arbeidstakere på sykehjem er en av dem. Administrasjonens gjentatte angrep og forslag om nedleggelse er sikkert også en grunn. Ledelsen skaper på denne måten usikkerhet og utrygghet for jobben til den ansatte, unødvendig støy og usikkerhet hos den enkelte.

Dette mener vi administrasjonen har stått for helt siden vi ble sammenslått med Lenvik. Et halvt år etter sammenslåingen begynte kampen mot sykehjemmene i de gamle kommunene, og har fortsatt jevnlig hver fjerde/femte måned.

En god leder skal bidra til å skape trivsel og trygghet og et godt arbeidsmiljø for de ansatte. Sykefravær er et ledelsesansvar, både på rådmannsnivå og på virksomhetsnivå. Så hva har vært rådmannens bidratt med her, unntatt å påpeke hvordan situasjonen er? Det er det svært gledelig at vi har så godt med helsefaglig kompetanse på Sifjord sykehjem til tross for følelsen av at ledelsen vil ha dem bort.

I saksframlegget påpeker rådmannen at distriktssykehjemmene ikke har sykepleier på natt. Sannheten er at det er fordi rådmannen har bestemt at det skal være slik.

Oppsummering: Sifjord sykehjems bygningsmasse er i fysisk god tilstand. Det er lite behov for store renoveringskostnader de nærmeste årene. Sykehjemmet har, så vidt vi vet, sjelden hatt bedre helsefaglig bemanning enn i dag.

Når nå rådmannen i sitt siste forsøk bruker faglig forsvarlighet som argument for nedleggelse, hva med Finnsnes sykehjem? I følge PWC rapporten er andelen ufaglærte betydelig høyere på Finnsnes enn ved Sifjord sykehjem. Rådmannen burde derfor ta konsekvensene av sine vurderinger med å si at i Senja kommune er det ingen sykehjem som kan driftes på en faglig forsvarlig måte. Skal vi dermed legge ned alle sykehjem i kommunen?

Vi begynner, for å si det mildt, å bli «drittlei» av denne stadige nedsablinga og nedsnakkinga av ytterkantene av Senja. For arbeidstakerne må det være svært frustrerende å hele tiden ha trusselen om nedleggelse hengende over seg. Vi tror ikke det vil bli bygget omsorgsboliger omkring i distriktene. Vi har lært at når administrasjonen kommer med planer og forslag om omsorgsboliger og opprettholdelse av tilbudene i bygdene, så har det et perspektiv på bare noen få måneder. Vi har mistet tilliten og ser alt som skjer som et ledd i den langsiktige planen. Å flytte alt av institusjoner som kan flyttes fra distrikts-Senja til gamle Lenvik.

Sykepleiemangelen er stor over store deler av landet. Så også i Senja kommune. Selv på mer sentrale steder enn Finnsnes er det vanskelig å rekruttere sykepleiere. Det er virkeligheten. Det kan hende administrasjonen har en annen plan for rekruttering til Finnsnes. Men alle som har lest PWC-rapporten vet det er små variasjoner i kostnadene per sykehjemsplass i kommunen.

«Kostnadene per institusjonsplass varierer lite mellom de ulike institusjonsavdelingene. I brutto utgifter koster en institusjonsplass i Senja kommune om lag 900.000 kroner i året å drive de fleste steder». (PWC-rapporten s. 13.) Så hvorfor drømmer administrasjonen hele tiden å sentralisere alt?

Sifjord sykehjem er i meget god stand, med lite renoveringsbehov. Den faglige bemanningen er også meget god, til tross for rådmannens utsagn. Vi ser nå tendenser til at kommuner som tidligere reduserte sykehjemsplassene nå bygger opp igjen. Å legge ned et sykehjem i meget god tilstand med en faglig god bemanning viser dårlig både økonomisk og faglig skjønn.

Administrasjonen burde heller bruke mer tid på arbeidet med å skape trygghet og trivsel for arbeidstakerne i institusjonene, arbeide med tiltak for å redusere sykefraværet og styrke ledelsen omkring på institusjonene. Da vil det spares penger, store penger.