Denne kommentaren var først publisert hos iTromsø
Det er ikke godt nok å sitte i styremøte etter styremøte å gispe og sukke til gjentatte beskjeder om hvor pengene renner ut, uten å få en skikkelig forklaring på hvorfor det er slik.
Alle sykehusene i Nord-Norge går med dundrende underskudd. Slik har det vært, måned for måned, i hele år. Både Finnmarkssykehuset, Nordlandssykehuset og Helgelandssykehuset går et tjuetalls millioner kroner i minus hver i juli. De røde tallene på UNN passerer 50 millioner kroner med god margin.
Det er ikke godt nok å sitte i styremøte etter styremøte å gispe og sukke til gjentatte beskjeder om hvor pengene renner ut, uten å få en skikkelig forklaring på hvorfor det er slik.
Det var slett ikke dette som var planen til økonomisjefene ved sykehusene, eller Helse Nord for den del: Flere sykehus forbereder seg nemlig på å søke staten om lån til store investeringer i nye bygg. Både UNN og Helgelandssykehuset vil bygge nytt. For å få lån er kravet å levere svarte tall.
UNN skulle klare det ved å drifte i null nå i sommer, og ta igjen underskuddet fra vinteren og våren ved hjelp at et voldsomt skippertak nå til høsten. Antall behandlinger skulle opp, og vikarbruken ned. UNN-sjef Anita Schumacher varslet omstilling, kutt og bråk. Planen ser ut til å ryke så det smeller i korridorene i Breivika. Universitetssykehuset regner nå med å gå 190 millioner i minus ved årsslutt, 70 millioner kroner under forrige løypemelding.
Krisen gjelder ikke bare UNN: Resultatene er betydelig svakere enn ledelsen forventet for alle sykehusene i nord. Helse Nord har vært nødt til å gi Nordlandssykehuset og Finnmarkssykehuset forskudd på utbetalinger gjennom sommeren – utover forskuddene de allerede hadde utbetalt. De to sykehusene sliter med økonomien etter store utbygginger.
Helse Nord-sjef Cecilie Daae konkluderer nå for første gang med at landsdelens ønskede og tiltrengte kjøp av nye sykehus, blant annet nye Åsgård, må settes på vent. Det har ligget i kortene lenge, men nå kommer det som en klar anbefaling til styret. Det rene underskuddet hittil i år er på 365 millioner kroner totalt for alle sykehusene i Nord-Norge. Sammenlignet med hva de hadde planlagt, altså budsjettert med ved inngangen av året, er gapet over en halv milliard. Hun forventer fortsatt svake resultater utover høsten.
Tallene viser at Daaes befaling til sykehusene om at de allerede i vinter skulle tilbake til et bemanningsnivå slik det var før pandemien, var urealistisk. Omikron-bølgen som skylte over landet i vinter, og som traff Tromsø tidlig og hardt, førte til et sykefravær som sendte vikar- og overtidskostnadene i taket. Men selv ikke nå i sommer har sykehusene klart å komme ned på bemanningsnivået regionsjefen krever. Det er faktisk høyere enn det var på samme tid i fjor.
Likevel får én av ti pasienter i Nord-Norge ikke behandling innen lovpålagt frist. Det har «stabilisert seg på et for høyt nivå», konkluderer Helse Nord-sjefen. Situasjonen har nemlig vært slik lenge. Pasienter står i månedsvis i behandlingskø, og sykehusene har ikke klart å gjøre noe med det. Ventetiden er nærmere tre måneder i dag, kontra to måneder før pandemien. Da var også andelen pasienter som ikke fikk behandling innen fristen godt under fem prosent.
Det tar åpenbart lengre tid å ta igjen etterslepet på behandling etter de store smittetoppene enn det kalkulator-sjefene hadde regnet med. Apropos sjefer: Økningen i antall ledere og administrativt ansatte er tre ganger høyere enn økningen i pasientrettede stillinger siden 2019.
Det blir, ettersom månedene går, tydelig at pandemien ikke kan ta all skylda for det som i større og større grad fremstår som en sykehuskrise i Nord-Norge. Andelen digitale konsultasjoner har gått i revers. Særlig innen somatikken er man milelangt unna målet. Utviklingen har pussig nok skjedd samtidig som resten av landet, unge som gamle, ble digitalisert i turbotempo, og selv den mest teknologimotvillige kom seg på Teams. At sykehusene i nord ikke har klart å utnytte denne omstillingen, er merkelig og i grunnen uakseptabelt.
På tross av en satsing på flere psykologer, med flere nytilsettinger, har behandlingskøen i særlig voksenpsykiatrien knapt rikket seg. Det spesielle er at selv om sykehustoppene i møte etter møte kan peke på hvor pengene renner ut, og hvor behandlingstilbudet er for dårlig, har ingen av dem hittil klart å forklare hvorfor.
Hvorfor hjalp det ikke å ansette flere psykologer i psykiatrien? Hvorfor makter ikke sykehusene i Nord-Norge, med avstandene vi attpåtil har i denne landsdelen, å gjennomføre digitale behandlinger på nivå med resten av landet? Hvorfor får vi ikke leger og sykepleiere til å flytte hit, etablere seg og takke ja til fast jobb? Hvorfor har ledelsesnivået est ut mer enn andelen behandlere?
Hvorfor?
Det er flere styremøter siden styremedlemmer i Helse Nord forferdet konstaterte at ulike omstillingstiltak, som flere psykologer, ikke har fungert. Det er ikke godt nok å sitte i styremøte etter styremøte å gispe og sukke til gjentatte beskjeder om hvor pengene renner ut, uten å få en skikkelig forklaring på hvorfor det er slik.
Det må styreleder i UNN, Roald Linaker, og styreleder i Helse Nord, Renate Larsen, kreve å få svar på. Nå.