Slik kan minneteksten på den kommende statuen lyde. Den som det nå samles inn penger til å reise over minnet av kjendishvalrossen som valgte å tilbringe sommerferien i Oslofjorden. Med fatal utgang.

Forslaget er lånt fra den hyllede Rema 1000-reklamen «Doffen har daua». Der møtes ytterpunktene. Den ene overinvolverer seg i gullfisken Doffens bortgang, mens den andre kjølig konstaterer status. Et lignende emosjonelt sprik vises nå rundt fiskeridirektoratets avliving av Freya og artsforvaltning generelt.

Hvalrossen ble en maskot i Oslo-skjærgården. En kjendis som riksmediene fulgte. Hun lot sitt 600 kg tunge legeme ta nattely i diverse farkoster som følgelig punkterte og sank. Badeplasser ble hyppig besøkt av sjødyret, og siden Oslo er bosatt av 1,6 millioner mennesker med et bare delvis intakt instinkt om å rygge i møte med klodens fysisk overlegne skapninger, måtte statens naturforvaltere på banen.

Store ressurser ble lagt i å følge hvalrossen. Advarsler mot å nærme seg dyret eller bade i nærheten ble tydelig kommunisert. Men det er åpenbart vanskelig å ta en maskot alvorlig. Selv en med store støttenner.

En ansvarlig naturforvaltning som handler om å opprettholde livsgrunnlaget og alle dyrene i Hakkebakkeskogen

Flere ignorerte advarslene, flokket seg rundt dyret og svømte etter hvalrossen. Siden vi helst ser at mennesket går seirende ut av mulige konfrontasjoner, så var fiskeridirektoratet med fiskeridirektøren i spissen tvunget til å agere.

Reaksjonene ble temmelig sterke. Dyrevernerne kritiserer beslutningen, og MDG vil drøfte saken i Stortinget. En rekke privatpersoner ble rasende — og både fiskeridirektøren og hans kone har mottatt drapstrusler i internasjonal språkdrakt via sosiale medier.

Alle er enige om at det var folks dumskap som ledet til avlivingen, og man kan forestille seg den enorme kritikken som ville haglet mot myndighetene om en eplekjekk badegjest hadde fått en støttann tredd gjennom kroppens vitale organer.

Drapstrusler er selvsagt en helt uakseptabelt og en fullstendig overdreven emosjonell tryning. Det er greit å oppgradere favorittbamsen til å stå over alt og alle når du er tre år og i trassalderen, men ikke etter at du har fått eget passord på Facebook.

Ina Gravem Johansen Foto: Trond Sandnes

Samtidig er saken ganske betegnende for hvor vanskelig det er å holde både hode og hjerte i balanse når dyrevern og artsforvaltning blir tema. På den ene siden skal bestandene reguleres og velferden til dyr som individer ivaretas. På den andre skal folks sikkerhet og interesser taes hensyn til.

Helst bør politikerne mestre en kløktig balansegang mellom ytterpunktene. Det lyktes man med når pelsdyrnæringa endelig ble besluttet avviklet i 2019. Dyrevelferden var for bedriten til at næringsinteressene kunne vektlegges mest, en kompensert avvikling ble løsningen. Verre er det når profilerte Sp-politikere tar til orde for at all ulv skal skytes. Emosjonene har for lengst boblet over når argumentene ikke bare handler om å regulere rovdyr versus sauehold, men at folk ikke tør hente posten i ulveområdene fordi de angivelig trues på livet av Gråbein.

Det er visstnok drøyt 200 år siden en ulv har vært i nærkamp med menneske. Motstand, redsel og sagn som forveksles med fakta, gjør samtalen irrasjonell. Istedenfor å innhente kunnskap om natur og biologisk mangfold brukes subjektive opplevelser som populistiske argumenter i en følelsesstyrt debatt.

Det blir som om de som lider av edderkoppskrekk, som finner det dypt invaderende at krypene etablerer nett på verandaen uten formell byggetillatelse med alskens klageadgang, skulle danne et eget parti. Få gjennomslag og debatt i Stortinget. For det er vel like ille å ikke tørre vanne balkongblomstene som å engste seg for å ta inn posten. Ille, men like fullt irrelevant når ansvarlig artsforvalting står på agendaen.

Ikke alle dyr oppnår status som maskot. Noen arter havner bakerst når det gjelder vår empatiske kapasitet. For eksempel lever det mange millioner dyr i norsk fangenskap som både biologer, mattilsyn og diverse forskningsrapporter stadig vekk avdekker graverende svikt i dyrevelferden hos. Det handler om oppdrettsfisken. Men den som påpeker dette faktiske forholdet stemples gjerne som negativ og næringsfiendtlig. Profitt trumfer empati, når man mister prinsippene av syne.

Prinsipiell handlekraft er også det biolog Per Espen Fjeld etterlyser til NRK. Biologen er langt mer opptatt av myndighetenes totale svikt når det gjelder å stanse tapet av biologisk mangfold, som de har forpliktet seg til å prioritere. Altså å legge ressurser og fokus i å løse et større og mer prekært bilde, enn å beskytte enkeltindivider på vift i Oslofjorden.

Det er dette Stortinget burde drøfte som hastesak. En ansvarlig naturforvaltning som handler om å opprettholde livsgrunnlaget og alle dyrene i Hakkebakkeskogen. I regulerte mengder. Verken utrydding av ulv eller divastatus på medlemmer av sjøpattedyrfamilien skal forveksles med ansvarlig artsforvaltning.