Torsdag 24. februar vil bli stående i historien som dagen da den russiske krigsmaskinen uten krigserklæring kastet seg over et naboland — et naboland som hadde ønske om å leve i fred.
Taktikken var øyensynlig å overrumple og lamme den sentrale ledelse i Ukraina for deretter å innsette en marionettregjering. Dette har ikke lyktes. Ukrainerne viser til fulle at de vil kjempe for sitt land og ikke frivillig la seg presse inn i ensrettingens snevre tilværelse.
Mye taler for at de politiske ambisjoner i Moskva har vært betydelig større enn hva den militære kapasitet var rigget for. Dette har resultert at man nå i mangel på nødvendig framgang på bakken synes å bruke hva man har av våpen for å terrorisere og bryte ned både sivilbefolkningen og det ukrainske forsvaret.
Det ligger et håp i den opposisjon som tydelig kommer til syne i Russland
Hvor lenge denne «militærtekniske operasjonen» vil fortsette, vil avhenge av diplomati og stridsutvikling. Dersom den siste for alvor skulle begynne å gå i ukrainernes favør, kan det i verste fall føre til panikkhandlinger i den russiske ledelsen, og der sitter i alle fall èn som øyensynlig er såpass brutal at han for alt man vet, knuser så mye han kan.
Så ser vi at det åpenbart er sterk motstand mot Putins krigseventyr i store deler av den russiske befolkningen. De mange demonstrasjoner landet over blir brutalt slått ned av svartjakkene, og det er høyst forståelig at mange som gjerne vil tale makthaverne i mot, ikke vil risikere de årelange fengselsstraffer systemet har innført.
Et nytt trekk i bildet er at tusenvis av russere nå rømmer sitt eget land. Bortimot 7.000 forskere har skrevet under opprop mot eget lands krigføring, og fremstående kulturarbeidere bakker ut. De siste rester av noenlunde frie media knebles, og en brolagt veg mot politistaten ryddes.
Makthaverne i Moskva synes å være innstilt på å bombe Ukraina sønder og sammen. Det kan de muligens greie om ikke den ukrainske motstanden blir dem for sterk, eller at noen i den indre krets i egne rekker ser at det man har satt i gang, kan føre Russland inn i en iskald isolasjon som det vil ta generasjoner å komme ut av.
Det ligger et håp i den opposisjon som tydelig kommer til syne i Russland. Det er kanskje for optimistisk å tro at den vil bli lyttet til av makthaverne, men der ligger sannsynligvis muligheten for å få stanset en utvikling som dag for dag blir mer og mer katastrofal for Ukraina, Europa — og Russland.