Det er krig i et av verdens matfat, prisene på mat går opp og FN frykter for hungersnød. I en sånn stund tror du kanskje at vi i Norge gjør det vi kan for å forsyne oss selv? Da må du dessverre tro om igjen. I Norge kaster vi norsk mat samtidig som vi gjør plass til tilsvarende importerte matvarer. Det gir ingen mening for verken bønder eller enhver med sunn fornuft. Men det gir dessverre mening for de store matvarekjedene.

Rødt ønsker å øke norsk selvforsyning. For å få til det må både jordbrukspolitikken og matvarekjedenes makt endres. La oss ta poteten som et eksempel. Bama melder at omtrent 80 prosent av de potetene som selges er norske. De resterende 20 prosent utenlandske poteter selges ikke fordi vi produserer for lite poteter i Norge, men fordi butikkene velger å selge utenlandsk importerte nypoteter fremfor norske lagringspoteter.

Det ser vi godt nå på våren hvor franske og israelske nypoteter promoteres i butikkene, selv om de norske potetene fortsatt er i salg. Resultatet: Mange bønder dumper flere tonn poteter som er fullt spiselige. Staten har ordninger for å bruke overskuddspoteter til potetmel, potetsprit eller andre potetprodukter, men prisen bøndene får for dette er så lav at det for de fleste vil være mer kostbart å kjøre potetene til nærmeste fabrikk.

Etterspør norske varer, ja ta en potet fra den norske bonden!

At fullt spiselig norsk mat kastes, mens vi importerer tilsvarende varer fra andre land er verken bra for klimaet, bøndene eller beredskapen. Så hva må gjøres?

Vi trenger en mer offensiv norsk landbrukspolitikk som gjør det vanskeligere å importere utenlandske varer når norsk mat er i sesong. Importvernet som skal sørge for dette er ikke justert skikkelig siden tidlig 90-tall. Det er på tide at regjeringa gjør noe med det nå! I tillegg må bøndene få bedre kompensert når overskuddsmat brukes til biprodukter.

En annen ting som må endres på er kjedenes makt. I dag er bøndene avhengige av avtaler med de store matvarekjedene for å få solgt sine grønnsaker. Vilkårene, om for eksempel hvilke poteter som er fine nok til å selges, er det kjedene som bestemmer.

Politikere kan faktisk sette strengere krav til matvarekjedene, sette krav om leveringsavtaler for varer i sesong og jobbe for felles distribusjonssystem som gir like gode vilkår også for butikker utenfor de store kjedene.

Det nærmer seg jordbruksforhandlinger. Rødt er enig med de bøndene som mener at forhandlingene må skje for inneværende år og på riktig tallgrunnlag. Også må inntekten til bonden opp. Vi kjemper for bedre betingelser for bøndene fra Stortinget, men frem til vi får med oss flertallet av partiene på en forbedring, så er det en ting vi alle kan gjøre: Etterspør norske varer, ja ta en potet fra den norske bonden!