Julegavejagets undergang — og det er kanskje like greit

Min barndoms jul var tradisjoner i form av lukten av kongerøkelse, mandariner, kokt rull, grønnsåpevasket hus og Stiff-strøkne duker, og den var gleden av å hver lillejulaften dra frem den samme elskede julepynten — noe av det så gammelt og skjørt at man var livredd for å ødelegge det. Jul var det da man lå og lot som man sov, mens «nissen» lurte godterier oppi julesokken — som i min barndom faktisk var en god, gammeldags tennissokk. Stemningen krøp på plass med Jussi Björling, skomaker Andersen, rullekake og juleserviset med misteltein.

Selvfølgelig var det stor stas med julegaver, men jeg kan liksom ikke erindre at det var julegavene som julen dreide seg om. Eller joda, pakkene under treet skapte selvfølgelig stor spenning og nysgjerrighet. Men slik vi hadde det var vi fullstendig klar over at det som lå under treet for det meste var paraplyer, lester, votter, brevpapir og andre nyttige saker. Var vi heldige var det noen lekesaker der også. For min del husker jeg at året jeg endelig fikk meg en Barbie-hest var helt enormt stort. Min fem år eldre søster fikk samme gave, og hun var like euforisk lykkelig. Noe slikt ser jeg ikke for meg at er mulig den dag i dag.

«Det er jul først når alle julegavene er kjøpt inn», uttalte en venninne i et sosialt lag nylig. En annen konstaterte at jula først er sikret når alle julegavene er pakket inn. Jeg kommenterte at det først er jul når alle julegavene er pakket opp, mest på fleip egentlig, men samtidig er det for min del litt sannhet i det. For det er først da, når treet ikke bugner lenger og innholdet i julegavene endelig er avslørt, at roen senker seg og julefreden endelig kan nytes.

Det er selvfølgelig en naturlig overgang fra barndom til voksenliv at man går fra å bare motta julegaver med tindrende øyne til å skulle planlegge, kjøpe, pakke inn og distribuere gavene. Det er ikke det at jeg ikke synes det er fint å gi, men det blir bare så voldsomt — så utrolig altoppslukende i lang, lang tid før sølvguttene synger jula inn.

Det er jo nemlig ikke slik at det bare skal kjøpes inn julegaver til ungene, gubben og nærmeste slekta, men en hel del flere. Og man kan jo ikke kjøpe hva som helst liksom heller, det må være gjennomtenkt og aller helst noe skreddersydd som man legger under treet til sine nære og kjære. Det er ikke alltid enkelt å få til i en tid der de aller fleste — barn som voksne — er vel forsynt med både ny teknologi, klær, utstyr og duppedingser for øvrig.

Aldri før har nordmenn brukt mer penger på julehandel enn i 2021. Ifølge Virke svidde vi av rundt 130 milliarder kroner. Det er helt vilt! Når det gjelder årets julehandel kan det se ut til at det ligger an til en nedgang som en følge av at økonomien har strammet seg til for mange nordmenn. Det er jo ikke overraskende om mange må prioritere strammere når både priser, inflasjon og rente øker på.

Det kan selvfølgelig oppleves vanskelig når man opplever at forventningene til jula ikke samsvarer med lommeboka, men samtidig gir kanskje den tida vi står inne i nå en gylden mulighet til å revitalisere jula og dreie det vekk fra det voldsomme gavejaget. I stedet for å «kjøpe oss godvilje» hos barna, svigermor og de fjerne søskenbarna, kan gavene kanskje i større grad gis i form av tilstedeværelse, sammenkomst og hyggelige møter — gaver som ikke trenger å koste noe som helst, men som potensielt «gir» mye likevel.

Og om man føler at det blir helt feil å ikke putte en julegave under juletreet, er det bare å huske på at hjemmestrikkede lester aldri blir feil...