I tre uker sist høst sto Tromsø på hodet på grunn av TIL. Én tilsynelatende enkel kamp i helga kunne legge grunnlaget for en vårstemning fotballbyen ikke har sett maken til noen gang.

Samtidig er vi på vei inn i den heftigste vinterperioden i Tromsø. Forskjellen på nord og sør framstår sjelden så stor som de neste par månedene, når søringene koser seg med vårtemperaturer, samtidig som vi her nordpå snør ned.

Etter et tiår med begredelige resultater, nedrykk og jevnlige mangemillionersunderskudd så vi litt lys i tunnelen sist høst

Våren er også synonymt med starten av fotballsesongen. Vi er midt i perioden av året da alle, uavhengig av hvordan det gikk i fjor, har et håp om at akkurat deres lag har hentet inn de spillerne som skal gjøre dette året til en suksess. Det er lite som engasjerer slik spekulasjoner rundt spillerkjøp, eller for den saks skyld spillersalg.

Etter et tiår med begredelige resultater, nedrykk og jevnlige mangemillionersunderskudd så vi litt lys i tunnelen sist høst. Den direktesendte flomlyskampen mot RBK i slutten av august, som endte med 4-3-seier etter en fantastisk August Mikkelsen-scoring, beredte grunnen for noen elleville uker der TIL plutselig var noe mange var mer opptatte av.

14 dager senere kom erkerival Bodø/Glimt på besøk i det som skulle bli en uforglemmelig kamp. En ting var at den ble utsolgt fire dager før kampstart, noe annet var det som ble levert ute på banen.

TIL feide det bortskjemte og feterte bortelaget av banen, og da de ledet 3-0 burde de scoret både fire, fem og seks mål. Det herjet TIL-feber i Tromsø, og der mange i byen følger med klubben, nærmest litt på avstand, var denne perioden et bevis på at klubben hadde livets rett i Eliteserien.

Svake publikumstall i etterkant av korona hadde gjort at akkurat dette spørsmålet var helt reelt. Hadde TIL mistet grepet om sin egen by?

Noen få uker med hysteri er selvsagt ingen garanti eller bevis for at TILs forhold til Tromsø er friskmeldt. Det trengs ytterligere positive opplevelser og nye profiler må bygges gjennom spilletid på A-laget etter at August Mikkelsen ble solgt. Likevel er det ingen tvil om at klubben er på vei mot noe.

Hva dette «noe» er, gjenstår å se, og det er her vi kommer til nåtiden. Kommende søndag er TIL på plass i Kristiansand for å spille cupkamp mot Start. Slike fjerderundekamper er ofte ganske forglemmelige affærer. De aller færreste som følger TIL har en slik kamp som en av de største opplevelsene de har hatt med klubben sin.

Å vinne kamper er for de aller fleste viktig, men det er gode grunner til at akkurat denne søndagen er litt ekstra viktig. Går TIL videre vil både kvartfinale og semifinale utover våren spilles på Alfheim, før cupfinalen på Ullevaal 20. mai. Det inkluderer en trolig kvartfinale mot Lillestrøm, og trolig en semifinale mot Bodø/Glimt i slutten av april.

Legg på en 16. mai-kamp mot Glimt på Alfheim, og du trenger ikke å være spesielt fotballinteressert for å forstå at her kan få en vår utover det vanlige. Da tenker jeg ikke på dem som jobber med å skape interessen i TIL, som vil få drahjelp de knapt kunne drømt om. De jeg snakker om er den vanlige mannen i gata, sulteforet og lei etter mange år. Vi som levde med cupfinaleseier i 1986 og 1996 begynner dessuten å bli relativt voksne. En cupfinaletriumf vil skape nye minner for de unge og fotballinteresserte i Tromsø, som vil knytte dem tettere til TIL.

Skulle alt dette slå inn, vil TIL dessuten kvalifisere seg til europacup i august, noe vi ikke har sett i Tromsø siden 2014, da en gjeng med røykende fiskere fra Færøyene slo ut «Gutan». Vi kan altså snakke internasjonal motstand på Alfheim om fem måneder.

I måten jeg skriver dette, før helga, kan noen tro at jeg tar for gitt at TIL kommer helt til cupfinalen og videre ut i Europa, og at jeg et øyeblikk har mistet selvinnsikten. Tross alt vet vi jo at slike planer sjelden går som planlagt.

Det jeg imidlertid er trygg på er at grunnlaget for at TIL skal komme i posisjon til disse opplevelsene kan være på plass. Jeg kunne bedt Odd Klaudiussen om å tegne klart 1.-divisjonslaget Start som et bananskall hovedtrener Gaute Helstrup var i ferd med å gå på. Helt til jeg kom på at akkurat denne ideen brukte vi i 2016, med daværende hovedtrener Bård Flovik, som skulle ta med laget sitt for å spille mot det som var bunnlaget Start. Det endte, selvsagt, med TIL-tap.

TIL har brukt vinteren på å bygge en ny offensiv etter at indrefileten ble solgt. Mikkelsen, Eric Kitolano og Warren Kamanzi er alle borte, og klubben har hentet inn erstattere de har snakket varmt om.

Det er lov å bruke kraftuttrykk, skulle TIL mislykkes mot et lag som på papiret er langt svakere. Ikke fordi det er utenkelig at Start vinner i en enkeltkamp. Men fordi konsekvensene og føringene inn mot en ny sesong blir så preget.

Kontrasten blir som med været i nord og sør de neste ukene. Skulle alt gå til «åt skogen» er det ingen grunn til å vente med sterke gloser. Noen nordnorske klisjeer må tross alt leve videre. Fiasko? Skandale? Kall det hva du vil. Men vi får håpe vi slipper.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her