Så har statsminister Jonas Gahr Støre vært i Tromsø igjen og holdt tale om nordområdepolitikken på UIT. Etter langvarig taushet fra den nye regjeringen om jernbanesaken skulle en kunne forvente at Nord-Norgebanen i den forbindelse nå hadde blitt et viktig tema. Joda, han framholdt løftet om enda en utredning, men verken tidsaspektet eller hvem som har fått utredningsmandatet var det visstnok ikke snakk om.

Det er påfallende at han ikke nevnte Nordområdeutvalget som han selv satte ned før forrige valg, og som skulle stake ut ny kurs for Ap sin politikk i landsdelen. Nordområdeutvalget, ledet av daværende stortingsrepresentant Martin Henriksen (Ap), leverte rapporten i 2020. Rosinen i pølsa var konklusjonen om at Nord-Norgebanen må realiseres, og at det må komme på plass et grundig beslutningsgrunnlag som ikke handler om at banen skal bygges eller ei, men om hva den skal være.

Det en viss uro blant vanlige folk om det likevel kan finnes ei fluktrute hos regjeringen

Gahr Støres besøk her nord var godt synkronisert med artikkelen «5 bud for en ny giv i nordområdepolitikken» i Nordnorsk debatt 3. februar — skrevet av våre nordlige stortingsrepresentanter fra Ap. Her er en bra oversikt over mye som må gjøres. Men det viktigste mangler. Nord-Norgebanen som utløsende faktor for alle nevnte oppgaver og utfordringer, er kun avspist med en setning i 4. bud som handler om infrastruktur: «I Hurdalsplattformen har vi også et tydelig mål om å realisere Nord-Norgebanen.»

I artikkelen «Dobbeltspor veier tyngre enn ny bane» i avisa Fremover 30. september 2020 omtaler Åsunn Lyngedal (daværende stortingsrepresentant for Nordland Ap) sitt partis program. Der framholder hun at «det å ha et mål» er mindre forpliktende enn «et må.»

Nå tettet Ap tilsynelatende sjøl igjen dette smutthullet da de i fjor likevel sluttet seg til 20. april-vedtaket og dermed sørget for flertall ilag med SV, Frp, Sp, Rødt og Mdg. Vedtaket ba som kjent regjeringen sette igang arbeidet med å realisere Nord-Norgebanen. Med denne sterke forpliktelsen skal utredningen svare på hvordan banen skal bygges — ikke lenger om den i det hele tatt skal realiseres.

Til nå har det vært utenkelig at den nye regjeringen ikke skulle følge opp sitt eget krav til seg sjøl.Men sålenge verken Hurdalsplattformen, budsjettforliket eller samferdselsministeren ikke peker klart på forpliktelsen i 20. april-vedtaket, er det en viss uro blant vanlige folk om det likevel kan finnes ei fluktrute hos regjeringen. For å fjerne denne usikkerheten, må regionale og lokale politikere ta grep.

Fylkesråden for samferdsel i Troms og Finnmark, Agnete Masternes Hanssen (Ap) som også leder Arktisk jernbaneforum, kjenner saken om Nord-Norgebanen godt gjennom sitt arbeid i det nevnte Nordområdeutvalget. I Arktisk jernbaneforum sitt møte 8. desember i fjor ble det fremmet «ønske om møte med samferdselsministeren, invitasjon til dialog med godsselskapene, vektlegging av jernbaneutvikling i et forsvars-, sikkerhets- og beredskapsperspektiv og ansvarliggjøring av regjeringspartiene.»

Tidligere ordfører i Kautokeino, Johan Vasara, er ny statssekretær for samferdsel. Også han har erfaring fra arbeid i Nordområdeutvalget, og han lover å jobbe for å bygge Nord-Norgebanen. «Vi, som samer, er også avhengig av gode samferdselsløsninger. Men veien fram dit må skje på ryddige og gode måter. Da er det fullt mulig å balansere samiske hensyn og urfolks rettigheter med samferdselsutbygging,» sier Vasara til Nordlys 29. november 2021.

Både Masternes Hanssen og Vasara er i god posisjon for å holde sentralmakta fast i 20. april-forpliktelsen. Og de må få følge av nordnorske ordførere med samme intensjon om å forlange klarspråk i denne saken.