I dette øyeblikket blir byer og landlige strøk i Ukraina lagt i grus av russisk okkupasjonsmakt, et overgrep som føyer seg inn i rekken av et varslet overgrep. Om vi ser på foranledningen til angrepet, har varslet ligget i kortene siden høsten 2021. Jeg hevder at dette var et varslet angrep på et fritt og vestvennlig land.

Hvor godt rustet er vi i det sivile landskap mot overraskelser, og hvor godt rustet er vår sivile beredskap totalt sett i dag? Jeg stiller spørsmål om sivil varsling og beredskap i innlegget her.

Det er testing av tyfonanleggene over det ganske land to ganger i året. Når du leser dette har det nettopp vært testing. Hørte du varslingen, og hva er din mulighet til å ta deg frem til et tilfluktsrom?

Beredskap er forebygging, og da må alle kunne høre varsling og ha ei mulighet til å søke ly!

Jeg opplever at det stilles spørsmål om tilfluktsrom fra enkeltpersoner og folk også i våre nærområder, men vi er ikke i stand til å svare ut i allmenheten i den grad jeg skulle ønske. Er det rart at bekymringer fra folket og enkeltmennesker dukker opp? Nyhetene mater oss med menneskelige tragedier døgnet rund — dette fra vår del av verden. Folket kvier seg i redsel og bekymring for å ta i bruk ordet tilfluktsrom og bomberom. Dette skaper tanker som vi ellers prøver å skyve fra oss, dermed blir det også merkelig stille.

Hva er et tilfluktsrom? Tilfluktsrom er permanente beskyttelsesrom som skal verne befolkningen mot skader ved krigshandlinger. Tilfluktsrommene er inndelt i private og offentlige rom, og er plasserte i de områder man i sin tid regnet med at behovet var størst. Ingen kan bli nektet å bli tatt inn i et tilfluktsrom med mindre det er overfylt ut over det det er dimensjonert for.

Sivilforsvaret har som en del av DSB det overordnede ansvaret over oversikten om hvor det finnes tilfluktsrom i Kommune-Norge. Etter et stortingsvedtak i 1998 ble det vedtatt midlertidig stans i bygging av tilfluktsrom i bygninger under 1.000 m2. Samtidig ble det vedtatt at de eksisterende tilfluktsrom skulle opprettholdes og vedlikeholdes.

Hvorfor blir det slik? Kan det være fordi det ble rettet søkelys på kostnadsbesparelser knyttet til bygging? Kan det være fordi debatten og utsiktene for konflikter var redusert, og at det dermed kunne søkes dispensasjon og fritak for bygging av bomberom? Så kan en saktens spørre — har slike dispensasjoner bidratt til å svekke tryggheten i den sivile delen av befolkningen i en eventuell konfliktsituasjon? Noen vil kanskje mene at det er knyttet for store kostnader til å bygge, og at moderne våpenindustri lager våpentyper som likevel gjør bygging unødvendig.

Jeg er av den formening at dette er kostnader moder Norge må ta i felleskap, og at reglene for plikt til å bygge må endres raskt. Det må fremmes en debatt i regjering og Stortinget om ansvarsforholdet og ikke minst risikoen for behovet. Kravene til bygging av tilfluktsrom i nybygg må endres til å gjelde alle offentlige bygg, herunder skoler og barnehager. Det må bygges der folket oppholder seg.

Vi kan ikke bare regne liv om til redusert bruk av penger på beredskap. Beredskap er forebygging, og da må alle kunne høre varsling og ha ei mulighet til å søke ly!