foto
Foto: Trond Sandnes (tegning)

Forstår vi egentlig hvilket skattkammer vi bor og lever i? Setter vi nok pris på det? Og gjør vi oss tanker om hvordan vi skal ta vare på skatten og forvalte verdiene for de som kommer etter oss?

De som bor på Senja, har hytte der eller har besøkt Norges nest største øy, vet at den er noe helt for seg selv. Men vi har kanskje ikke tenkt på hvor spesiell den egentlig er. De siste årene gitt mange av oss en aha-opplevelse om hvor unik den elleville naturen egentlig er — også i verdenssammenheng. Det kommer stadig bekreftelser på nettopp det. Det siste kom denne uka.

Et av klodens mest anerkjente reiselivsmagasiner, «National Geograpic Traveller», har kåret Senja til Skandinavias beste reisedestinasjon. Forsida på magasinet prydes av 639 meter høye Segla, som har blitt et symbol på Senjas egenart. Ikke fordi den er så utfordrende å bestige, men fordi den er så utrolig fotogen fra alle mulige vinkler.

Det har skjedd ufattelig mye på kort tid på Senja. Vi skal ikke skru tida mange årene tilbake for å se en annen virkelighet: Senja var åpenbart en uoppdaget perle, men også en underutviklet turistdestinasjon. Det eneste anlegget av — la oss kalle det internasjonal standard – var i årevis Hamn i Senja. Lofoten var det alle snakket om, og den klassiske trenden var at turistene dro til Lofoten, forbi Senja og til Tromsø, og kanskje videre til Nordkapp.

Å bevare Senja som en skjult skatt er allerede en tapt sak

De siste årene har vi sett starten på en turistrevolusjon. Senja er fortsatt en perle, men slett ikke uoppdaget, noe kåringen i National Geograpic forteller med all tydelighet. Det er ikke første gang Senja er oppdaget av internasjonalt reiseliv og turistmagasiner. Samtidig har eventyrøya fått et løft av dimensjoner, med reiselivsaktører som tilbyr både eksotiske opplevelser og overnattingsfasiliteter som ikke ligger tilbake for noe i nord; I Torsken, Gryllefjord, Hamn, Frovåghamn, Slåttebakken, Tranøybotn, Skaland og mange, mange andre steder. Og mye nytt og spennende er på gang.

At mye av dette har skjedd under en pandemi og før den offisielt er over, er nærmest sensasjonelt. Før koronaen kunne reiselivet se tilbake på noen drømmeår. Det var «Lofoten-tilstander» om sommeren — og vinterturismen med kvalsafari og eksepsjonelt nordlys på himmelen hadde tatt skikkelig av. Turismen blomstret, og pengene begynte å trille inn for alvor. Etter mange år med oppbygging, investeringer og gjeld begynte en lang rekke aktører å se lys i tunnelen. Men så ble det brått mørkt.

Plutselig lå hele næringa med brukket rygg. Pandemien førte til avbestillinger og nærmest null aktivitet sommeren 2020 og den påfølgende vinter. Sammen med utelivsbransjen ble reiselivsnæringa koronapandemiens store taper. Omsetninga i reiselivsnæringa som samlet sett i Norge var på 120 milliarder kroner — 50 av dem fra utenlandske turister — falt som en stein. Men det stoppet ikke Senja.

Pandemien er blitt brukt til å pusse opp, utvide tilbudene og ruste seg for post-korona og en ny, normalt hverdag. Nå kommer det en ny bølge, ikke av smitte, men av turister fra hele kloden som vil oppleve noe eksotisk, noe som er så i nærkontakt med en ellevill natur som det er mulig å komme. Det handler om å klatre på fjelltopper som ved første øyekast ser uovervinnelige ut, fiske i småbåt ute på åpent hav, hengi seg til luksus på rorbuer og hoteller, og nyte måltider i gourmet-klassen.

Mat, ja; Nå kan du nesten når som helst få fersk sjømat i alle varianter på tallerkenen på Senja. Slik var det ikke før. Mens du for noen ganske få år siden kunne risikere at det bare sto biffsnadder og burger på menyen, serveres det nå de herligste delikatesser fra havet.

Fortsatt er det en vei å gå for reiselivsaktørene på Senja. Men de kan allerede klappe seg selv litt på skuldra og påføre seg en god dose selvtillit. Eventyrøya blir lagt merke av stadig flere verden rundt. Det bekreftes av kåringa i National Geograpic, som er et definitivt internasjonalt gjennombrudd.

En del av veien reiselivsnæringa og lokalbefolkninga må gå — og helst i i takt, er å ta vare på skatten, forvalte den riktig og unngå det som kalles «Lofoten-tilstander». Lofoten er fortsatt magisk, men har også hatt tendenser til en turist-overbelastning som kan få følger dersom den ikke takles på riktig måte. Det kan bli en trussel for Senja også — vi har sett små tendenser blant annet på Esfjordstranda.

Å bevare Senja som en skjult skatt er allerede en tapt sak. Men det går an å bevare det unike litt i «skyggen» av Lofoten, Tromsø og Nordkapp. Da må vi være streng med oss selv, og også sette krav til turistene. Slik at også de kommende generasjoner kan nyte godene fra vårt skattkammer.