Oppdrett i Bjørga og Mohamn: Vi må si nei

Ser av hjemmesida til Sørreisa kommune at Salaks AS søker om utvidelse av biomassen i ett av oppdrettsanleggene sine, anlegg 31738 Bjørga. Anlegget ligger i en del av Solbergfjorden som tilhører Sørreisa kommune. Økinga det søkes om, er på 2.380 tonn. Total biomasse i dette anlegget vil, om søknaden imøtekommes, bli på 5.980 tonn, eller 5.980.000 kg, nesten seks millioner kilo!

Dette er store tall som for de fleste av oss er vanskelig å forstå. Jeg har for å anskueliggjøre dette, laget et «bilde». Dersom man sier at en hest veier 500 kg, så tilsvarer biomassen av oppdrettsfisk i dette anlegget, ca 12.000 hester!

Det hører med til historia at Salaks AS også har søkt om samme øking for anlegget 34057 Mohamn, som ligger i Dyrøy kommune, bare omtrent syv km fra anlegget i Bjørga. Samlet øking det søkes om, er altså en biomasse tilsvarende nesten 24.000 hester a 500 kg!

I tillegg til de nevnte to lokaliteter, ligger det fire andre lokaliteter på strekningen fra Bjørga til Lekangsund, altså i Solbergfjorden. Kommunene skal avklare forholdet til arealplanen og avgi uttalelse angående søknaden. Jeg mener at tilrådinga fra begge kommuner må bli et klart nei. Dette ut fra fire grunner:

Lakselus: Lakselus er en av oppdrettsnæringas største utfordringer. Den er vanskelig å bekjempe og koster næringa store summer. Det er pr dags dato ikke noen metode som effektivt kan bekjempe lakselus. Ei lus kan produsere 10.000 avkom i løpet av ett år. Millioner av lus driver rundt i Solbergfjorden i påvente av å treffe på en villaks, sjøørret eller sjørøye. Vi har fem lakseførende elver (Ånderelva, Tennelva, Skøelva, Laukhellavassdraget og Grasmyrvassdraget) hvor smolten (lakseungene) bruker Solbergfjorden for å komme seg ut i havet. Den veier da ca 20 gram, og 2-6 lus kan da være nok til at den dør. Jo mer laks i merdene i Solbergfjorden, jo større sannsynlig utfordring for villaksen, sjøørreten og sjørøya. Villaks er allerede rødlistet, hvilket vil si at dens eksistens er truet.

For å bevare disse laksebestandene foreslo sentrale styresmakter, først på 2000-tallet, at Solbergfjorden skulle være en oppdrettsfri fjord. Dette fikk lokale krefter omgjort, blant annet med et vedtak i Midt-Troms Regionråd. Resultatet ser vi nå; fiskestammene i de nevnte elver er svært truet.

Rømming: Et annet problem for oppdrettsnæringa er rømming. I 2021 er det rapportert rømming av 43.000 oppdrettsfisk i Norge, de syv foregående årene 155.000 fisk årlig. Vi har allerede hatt rapporterte rømminger av oppdrettsfisk fra lokaliteter i Solbergfjorden. Noe av den rømte fisken går opp i lakseførende elver og parer seg med villfisken i elvene. Dette fører til at den genetiske egenskapen elvefisken har, blir blandet med genetisk egenskap fra oppdrettsfisken, noe som igjen fører til at villfisken blant annet får problemer med å finne tilbake til egen elv.

Den genetiske integriteten (innblanding av gener fra oppdrettslaks) i villaksstammene i elvene som bruker Solbergfjorden, er fra moderat til svært dårlig. Skøelva, som er den nærmeste av elvene til anlegget i Bjørga, har genetisk innblanding (interaksjon) som er klassifisert som «svært dårlig». Jo mer fisk i et anlegg, jo større mulighet er det for mye fisk på rømmen ved et uhell!

Utslipp: Fisk trenger fôr, det er beregnet 3.780.000 kg pr år (vel ti tonn pr dag) i økt fôringsmengde for anlegget i Bjørga. Mesteparten av fôret blir selvsagt tatt opp av fisken, men en god del blir fiskeavføring. Deler av dette omdannes til næringssalter og virker som «unormalt» gjødsel på plantelivet på havbunnen; Resterende fiskeavføring blir liggende under merdene eller føres med strømmen og blir liggende som slam på bunnen.

Fiskerne i Solbergfjorden rapporterer om at garnene de bruker, ofte lukter vondt og inneholder «slam» som de mener stammer fra fiskeoppdrett. I tillegg blir en del av pelletsen (fôret) som gis til fisken, ikke tatt av fisken, men kommer ut i vannmassene og spises av villfisk. Dette bekreftes av hyppige funn av pellets i villfisk fanget både nært og langt vekk fra oppdrettsanlegg. Jo mer fisk som mates, jo større blir den miljømessige belastninga.

Miljøgifter: For å hindre/redusere lusesmitte til villaks, sjøørret og sjøaure, behandles ofte oppdrettsfisken med legemidler via for eller utblandet i badebehandlinger. Rester etter dette havner i havet og påvirker miljøet. Det samme gjelder for stoffer som brukes ved rengjøring/impregnering av nøtene. Kobberstoff som brukes for å impregnere nøtene er svært skadelig og samles (akkumuleres) ofte i bunnslammet (sedimentene). Jo større fiskemengder/merder, jo større kan disse skader bli. Nok et argument for kommunen til å si nei til økning av biomassen i lokalitet 31738 Bjørga.

I Solbergfjorden er det pr. dags dato seks oppdrettsanlegg som fungerer på samme måte i forhold til utslipp av fôr og ekskrementer. Mellom Dyrøya og fastlandet er det i tillegg tre lokaliteter med oppdrett, hvor vannmassene blandes med vannmassene i Solbergfjorden.

Solbergfjorden er allerede belastet med for mange oppdrettsanlegg – ytterligere biomasser må det sies nei til.