Øyvind Strandman Brigader (p) har fra sin lyttepost i Råde sendt en ytring til flere aviser og Forsvarets Forum under tittelen «Historien om Forsvarets maritime helikopterbase». Ytringen er mangelfull, og helikopter og Bardufoss flystasjon har vært forankret i over 57 år.

At Strandman hevder at overraskelsen i Luftforsvaret var stor da Stortinget i 2007 (St. prp. Nr 48 2007-2008) for planperioden 2009-2012 besluttet å gjøre Bardufoss flystasjon til hovedbase for Forsvarets maritime helikoptre tyder på at Luftforsvaret ikke har fulgt med i timen. Forsvarssjefens anbefaling om den videre utvikling av Forsvaret i et 20-årsperspektiv var nettopp å etablere Forsvarets hovedbase for helikopter på Bardufoss.

Dette er på samme måte som for kampflyene et viktig tiltak for å konsentrere Forsvarets virksomhet og tilrettelegge for rasjonelt mottak av nye og viktige strukturelement. Forsvarsstudie 07 var Forsvarssjefens fagmilitære råd til regjeringen i forbindelse med fremleggingen av en ny langtidsproposisjon for Stortinget våren 2008. Strandmans påstand om at begrunnelsen for å endre valget fra Sola til Bardufoss er et politisk valg og ikke et militærfaglig valg er derfor uriktig.

Artikkelforfatter Rolf Austgard Foto: Jan-Erik Bergstad

Allerede i januar 1964 ble 339-skvadronen opprettet som Norges første helikopterskvadron på Bardufoss flystasjon med UH-1B, som i 1987 ble skiftet ut med Bell 412 SP. I 2016 ble 339-skvadronen flyttet fra Bardufoss flystasjon til Rygge flystasjon som da ble reetablert som flystasjon. Spesialstyrkene skulle ha prioritet fremfor Hæren. Nye helikopter for Hæren og spesialstyrkene er under planlegging.

I 1980 ble 337-skvadronen gjenopprettet, denne gangen som kystvaktskvadron med Lynx MK 86 og med hjemmebase på Bardufoss flystasjon. I 2014 fløy Lynx sitt siste oppdrag ut fra Bardufoss flystasjon. Lynx MK 86 ble erstattet av NH90 som ennå ikke etter åtte år har oppnådd forventet operativitet. NH90 er et godt helikopter, men leveranser og logistikken med spesielt tilgangen på reservedeler har vært til hinder for en tilfredsstillende tilgjengelighet. Mangel på finansiering og prioritet som et fullverdig våpensystem på linje med for eksempel F-35 har gjennomsyret system NH90.

Strandman har rett i at etter St. Prp. nr 45 (2001-2002) for planperioden 2002-2005 under Fmin Bjørn Tore Godal (Ap) ble 334-skvadronen gjenopprettet for helikopter til fregattene og lokalisert til Sola og kystvaktskvadronen 337 skulle overføres fra Bardufoss til Sola flystasjon i forbindelse med innføringen av enhetshelikopteret NH90.

For neste planperiode for 2005-2008 under Kristin Krohn Devold (H) som forsvarsminister vedtas det at brukervedlikehold av NH90 skal gjøres på fartøy og større periodisk vedlikehold skal utføres på helikopterbasen på Sola. Derfor er det ikke behov for delt vedlikehold for de maritime helikoptrene mellom Bardufoss og Sola. En løsning som hverken Kystvakta ville være tjent med eller fagpersonell kunne anbefale.

Etter Dokument 8:69 (2004-2005) forslag fra flere partier vedtar Stortinget 02.06.2005 at 337 skvadronen med skvadronsledelse skal stasjoneres og operativt understøttes fra Bardufoss, også etter innfasingen av NH90.

Forsvarsstudien 07 med Hovedbase for Forsvarets helikopter lagt til Bardufoss falt ikke i smak hos flyindustrien på Sola, og tre norske bedrifter Thales Norway AS, Bristow Norway AS og Østnes Helicopters fikk etter søknad tildelt åtte millioner kroner fra forsvarsdepartementet og nærings – og handelsdepartementet for en gjennomføringsstudie for et Nasjonalt Kompetanse Senter for Helikopter bygget på anskaffelsen av NH90 med hovedvirksomhet på Sola og en pilot på Bardufoss.

Selv med en forstudie om et Nasjonalt Kompetansesenter for Helikopter i hovedsak lagt til Sola velger FD å etablere Bardufoss som hovedbase for Forsvarets helikopter i tråd med forsvarssjefens råd. Bardufoss som hovedbase for helikopter ville gi operative og logistiske synergier og rasjonell drift av helikopterstrukturen i kjerneområdet til Hæren og nært Sjøforsvarets prioriterte operasjonsområder. Etablert kompetanse, god infrastruktur, gode treningsforhold og Bardufoss videregående skole som en styrkebrønn for rekruttering av flyteknikere til Luftforsvaret generelt og til Bardufoss flystasjon spesielt ble ofte nevnt i denne sammenhengen.

For planperioden 2009-2012 vedtar Stortinget med Anne-Grethe Strøm Eriksen (Ap) som forsvarsminister at 334-skvadronen, 337-skvadronen og 339-skvadronen organiseres under en felles ledelse på Bardufoss flystasjon. Utenriks- og forsvars komiteen merker seg at innen 2012 skal 139. Luftving være hovedbase for helikopter i Norge.

Sandmans feilaktige fortelling om Forsvarets Maritime helikopterbase står i så måte til strykkarakter

For planperioden 2013-2016 under Espen Barth-Eide (Ap) som forsvarsminister opprettes et detasjement med Bell 412-helikoptre på Rygge underlagt 339-skvadronen på Bardufoss. 330-skvadronen med redningshelikopter legges organisatorisk under Bardufoss flystasjon, som en konsekvens av at Rygge flystasjon legges ned.

I endringer til statsbudsjettet i juni 2013 presiseres det at «139. Luftving på Bardufoss vert hovudbase for helikopterstrukturen til Forsvaret. Det skal bygges nye hangarar, kontor og plasser for oppstilling av helikopter i tilknyting til eksisterende helikopterbase på Bardufoss. Kontor og rom for operative funksjoner vil verte etablert i eit nytt administrasjonsbygg. Det skal bygges ein ny Hangar 6 med plass for å vedlikehald, lagre og klårgjere NH90. Hangar 5 vert tilpassa NH90.»

Grunnsteinen for Forsvarets hovedbase for helikopter ble lagt ned av statssekretær Bø 16.11.2015 og i tillegg til 3. generasjons sheltere som passer F35, fjellanlegg, fuelanlegg, ammunisjons område, C5 plattform og administrasjonsbygg fremstår flystasjonen ved åpningen av helikopterbasen på Bardufoss 28.06.2017 av samme statssekretær i hovedtrekk med:

Hangar 6 (ny) på 6000 m2 som kan garasjere 14 NH90 med foldet rotor og seks NH90 med rotor ute. Vedlikeholds dokker, vaskehall og kompositt verksted for NH90. Kontorfløy og skvadronsbygg (nytt) på 3.000 m2 for 334-skvadronen, 337-skvadronen og 339-skvadronen. Operation Centre (nytt) for alle norske militære helikopter. Nye flyoperative flater/line på 7.000 m2. 26.000 m2 flyoppstillingsplass i front av H6, H2, H4 og H5. Hangar 2 brukt til brukervedlikehold Bell 412 Sp. Hangar 4 kontorer/helikoptervedlikehold/hjelpeverksteder, brukt for Bell 412. Hangar 5 tilpasset NH90. Ny Brannstasjon 2.350 m2.

Tilsvarende helikopterbase med ny og oppgradert operativ og teknisk infrastruktur eksisterer ingen andre steder i landet.

For planperioden 2017–2020 under Ine Marie Eriksen Søreide (H) ble hovedbase konseptet for helikopter på Bardufoss forkastet og det vedtas at 339-skvadronen flyttes til Rygge og 334-skvadronen lokaliseres til Haakonsvern orlogsstasjon.

Hvilke faglige begrunnelser Øyvind Strandman legger til grunn for at en samling av alle NH90 på Sola i 2000 og som et alternativ i 2022 er en god løsning er ikke kjent. I så måte er det like langt å fly fra Sola til Bardufoss og kystvaktbasen på Sortland, som å fly andre veien.

Kystvakta har et samfunnsoppdrag med å overvåke ressurser og miljø på havet. Det var først når kystvaktfartøyene fikk helikopter embarkert at lov og orden kunne håndheves på havet. Derfor fikk Kystvakta tildelt 8 NH90 i en kystvaktversjon. Fregattvåpenet fikk tildelt 6 NH90 i en kampversjon for å kunne beskytte fregattene og for å kunne bekjempe overflate- og undervannsfartøy.

Nå bør saken debatteres og belyses rundt essensen av utfordringen: Hvordan Forsvaret generelt og Luftforsvaret spesielt kan skape forutsetningene for å levere de forventede antall flytimer og embarkerte seilingsdøgn med NH90 til Sjøforsvaret. En polemisering rundt NH90 sin lokalisering på land er i denne kontekst intet annet enn en avsporing fra sakens essens.

Sandmans feilaktige fortelling om Forsvarets Maritime helikopterbase står i så måte til strykkarakter.