Det ble bilferie i år. SAS sørget for det. Turen gikk fra Oslo i Oslo kommune til Lenvika i Senja kommune, ganske nøyaktig 1553 kilometer. Det gir god tid til samtale, og ikke minst radiolytting. I går kom vi over en episode med norgeshistorie på NRK, hvor de to historikerne Hans Otto Førland og Ketil Gjølme Andersen snakket om det Norge tyskerne etterlot seg i 1945.

For det første var det jo interessant å kjøre nordover og lytte til krigshistorie. Man snakket jo om de store sabotasjeaksjonene fra Vemork og Oslo og nordover til Glomfjord. Man snakket om aksjoner på Elverum og ilandsettinger i Trøndelag. Og ikke minst evakueringen av Finnmark. Da vi nærmet oss Narvik måtte vi nesten høre episoden på nytt, for det var som å kjøre gjennom historien.

De to historikerne var ikke av det skuggeredde slaget. De hadde økonomi som inngang, og mente å kunne bevise at det norske brutto nasjonalprodukt (BNP) var like høyt i 1946 som i 1939. Med andre ord: Norge som nasjon led ikke et stort økonomisk tap som følge av krigen, som eneste land i Europa hadde vi hentet inn tapet i nasjonaløkonomien allerede første året etter krigen.

Årsaken til dette var at de tyske okkupantene investerte massivt i infrastruktur i løpet av de fem årene krigen varte. Det som eksisterte av veier, flyplasser, havner, kraftverk og telenett i Norge i 1940, ble av tyskerne karakterisert som «særdeles primitivt». Blant en del historikere blir det sagt at det var de dårlige veiene, langt mer enn den organiserte motstandskampen, som hemmet tysk framrykking i Norge.

Tyskerne innså derfor at de var nødt til å oppgradere veier og jernbaner og øvrig infrastruktur over hele landet dersom invasjonen skulle ha den strategiske betydning den var ment å ha. Man sluttførte Sørlandsbanen og forserte arbeidet med Nordlandsbanen, de anla mange hundre kilometer med vei, bygde over 20 flyplasser og en hel del kraftverk, samt rustet opp telenettet, ifølge de to forskerne.

Et lokalt eksempel: Bardufoss flyplass var allerede anlagt før krigen. Men da tyskerne kom ble rullebanen umiddelbart utvidet til 1600 meter og fikk fast dekke. Det ble bygget hangarer, administrasjonsbygg, ni store kaserner, befalsmesse, kantiner, tre kjøkkenbygg og brannstasjon. Det ble bygget et gigantisk ammunisjonslager med tilhørende jernbane for å frakt av bomber og ammunisjonskasser. For alt jeg vet er noe av dette fortsatt i bruk.

Hvor kom pengene fra? I starten kom mye fra den såkalte okkupasjonskontoen i Norges bank, men etter hvert kom mer og mer fra det tyske krigsbudsjettet, som ifølge tyske kilder bidro med 55 millioner kroner per måned, i datidens pengeverdi, til infrastruktur i Norge. Mange nordmenn bidro til byggingen gjennom tvangsarbeid, mens den store tragedien utspilte seg på Nordlandsbanen, der tusenvis av russiske, ukrainske og serbiske krigsfanger måtte bøte med sine liv for å realisere Hitlers planer.

Det er grunn til å understreke at de to professorene utelukkende har konsentrert seg om økonomiske størrelser, ikke menneskelig lidelse, i sitt arbeid. Det er derfor ikke snakk om å verken unnskylde invasjonsmakten eller å frata noen æren for heltemodig innsats under krigen. Hovedhensikten med arbeidet har vært å fortelle historien slik den egentlig var, uavhengig av hva som passer inn i en politisk kontekst.

Jeg er på ingen måte villig til å overlate æren for det Nord-Norge vi har i dag til den tyske okkupasjonsmakten

For det verserer mange ulike historier om hva som skjedde både under og etter krigen. Mange har hatt interesse av å forme historien selv. Einar Gerhardsen skrev i 1970 om krigen: «Norge var fattig og ribbet, det var som å begynne på bar bakke. Ja, verre enn det. Store deler av landet lå i ruiner, og måtte ryddes før man kunne ta til og bygge.»

Dette var nok en nødvendig historie for å skape enhet rundt bygging av landet, men deles ikke av historikerne, selv om det stemmer at krigen også førte til store ødeleggelser, særlig i Finnmark, som krevde gjenreisning. Økonomisk, for nasjonen som helhet, heller historikerne imidlertid mot at Norge kom styrket, heller enn svekket, ut av krigen.

Selv om jeg ikke er historiker, tillater jeg meg likevel å komme med en liten innvending mot de to professorene, fordi de i en spissformulering sa at «tyskerne bygde Nord-Norge», med henvisning til den særlige vekt på nordnorske infrastrukturprosjekt i tysk regi, spesielt hva angår veinettet, et veinett vi i all hovedsak benytter den dag i dag.

Jeg er på ingen måte villig til å overlate æren for det Nord-Norge vi har i dag til den tyske okkupasjonsmakten. De som gjennom århundrene har skapt Nord-Norge er de som bor her, med deres unike evne til å klare å vende klimatiske, geografiske og økonomiske prøvelser - inkludert fem år med krig - til noe anvendbart, nyttig og innbringende.

Det var i så måte i god, nordnorsk tradisjon at den bedritne SAS-streiken endte i en interessant biltur langs nær gjengrodde, men fortsatt svært lærerike, stier.