Det er sjelden jeg har vært vitne til et større politisk kaos enn det Senterpartiet har stelt i stand de siste ukene. Etter at finansminister Vedum annonserte tøffere beskatning av den privilegerte oppdrettsnæringen, så har flere lokale senterparti-ordførere klaget sin nød. Det har blitt Senterpartiet mot Senterpartiet i alle kanaler.
Men hva er det egentlig Vedum har sagt? Jo, at landet er i en spesielt utfordrende økonomisk situasjon, og at man i slike tider må fordele midlene på en bedre måte enn før. Det betyr blant annet at oppdrettsnæringen ser ut til å måtte gi mer tilbake til både stat og kommune enn det de har vært vant til.
Tidligere statsminister, Erna Solberg, startet en nødvendig økning av skattetrykket mot en av landets aller mest lukrative næringer — da hun innførte produksjonsavgift for noen få år siden. Et viktig og riktig grep for en bedre omfordeling av verdiene i vårt samfunn. Nå skulle jeg ønske at produksjonsavgiften var noe høyere, men 40 øre kiloen må vel kunne sies å være en god start. Produksjonsavgiften vil alene kunne gi kommunesektoren 500 millioner kroner i året, dette ifølge finansdepartementet.
Grunnrentebeskatningen skal kunne gi landet inntekter på om lag 3,8 milliarder kroner årlig. Vedum har selv sagt at denne potten skal deles mellom kommune og stat. I klartekst betyr dette at oppdrettsnæringen vil skatte over to milliarder i året til kommunesektoren, i grunnrenteskatt og produksjonsavgift. Det må jo være en gladmelding for alle ordførere i dette langstrakte landet? Eller?
Oppdrettsnæringen må ta et større økonomisk ansvar for velferdssamfunnet enn det de har gjort. Det nytter ikke å bestikke lokale idrettslag og foreninger med småpenger
Mottakelsen har imidlertid blitt røff for finansminister Vedum og regjeringen. Oppdrettsnæringen er svært mektig, og mange politiske parti og politikere er direkte redd for å legge seg ut med de som har pengemakta. Kanskje med rette. Vi har jo alle sett kraften i oppdrettsnæringens propagandaapparat i kjølvannet av regjeringens annonsering av grunnrenteskatt. Det har vært kritikk mot lakseskatten i alle kjente og ukjente kanaler.
Nå er imidlertid ikke denne saken i nærheten av å være avgjort. Grunnrenteskatten kommer, men vil bli justert etter at høringssvarene er behandlet. Jeg tror vi vil se flere justeringer i ordningen. For eksempel så bør regjeringen sikre at de minste aktørene løper mindre risiko enn det kan se ut slik utkastet ser ut i dag. I tillegg må nok regjeringen gå en runde med fordelingsnøklene til kommunene, slik at Vedums intensjon om at kommunesektoren skal nyte godt av denne ordningen, faktisk stemmer.
Så er det selvsagt mye man kan si om debatten og nivået på den. Oppdrettsnæringen bruker på sedvanlig vis hersketeknikker og trusler for å fremme sin sak. Et standardisert svar er at de som er for grunnrenteskatt, også er imot oppdrettsnæringen. Det er jo selvsagt bare tull. Jeg er ikke imot oppdrettsnæringen, men jeg mener dagens struktur ikke er bærekraftig, verken økonomisk eller med tanke på miljø. Jeg vil sikkert få beskjed om at jeg er inkompetent og det som verre er fordi jeg mener akkurat det, men det bryr jeg meg ikke om.
For noen år siden besøkte jeg to forskjellige aktører i oppdrettsnæringen på Senja. Jeg brukte én dag hos hver av disse, og lyttet på alt de hadde å si. Like etterpå ble jeg invitert med på båten til Kurt Oddekalv, og jeg takket selvsagt ja til invitasjonen. Da oppdrettsnæringen fikk vite at jeg hadde lånt mine ører til Oddekalv, så fikk jeg massiv kritikk. Ikke for mine meninger, men fordi de mente at jeg ikke burde lytte til andre enn dem.
Vel, da har dere virkelig misforstått hvem jeg er og hva jeg står for. Jeg klarer helt fint å sortere informasjon jeg får fra ulike aktører. Det samme gjelder debatten om grunnrenteskatt. Jeg ønsker å berømme finansministeren for å være tøff nok til å stå i denne situasjonen. Det kan ikke være enkelt å måtte skolere egne ordførere hele tiden. Ordførere som først og fremst ønsker å få et klapp på skuldra fra de med mest penger i banken.
Oppdrettsnæringen må ta et større økonomisk ansvar for velferdssamfunnet enn det de har gjort. Det nytter ikke å bestikke lokale idrettslag og foreninger med småpenger lengre, bare for å kunne si at de bidrar i lokalsamfunnet. Det må komme tilbake skikkelig midler til kommunene, midler vi kan bruke på barn, eldre og andre grupper som trenger bedre tjenester.
Så får vi se hva enden på visa blir. Oppdrettsnæringen har jo spådd sin egen død om grunnrenteskatten innføres. Det skjønner nok de fleste at er en skikkelig dårlig bløff. Vel, i alle fall nesten alle. Det kan se ut som om finansministeren og regjeringen «står han av». Truslene og den aggressive retorikken fra oppdrettsbaronene virker tilsynelatende ikke denne gangen. Og bra er det.