Det er åpenbart at de varslede nedskjæringene hos UNN vil gå ut over behandlingstilbudet i nord.
Det kan virke som alvoret i den økonomiske situasjonen til Universitetssykehuset Nord-Norge ikke slo skikkelig inn over UNN-ledelsen og styret før i august, til tross for at kutt-spøkelset har hengt over sykehuset lenge.
Først nå legges det fram en konkret liste over bemanningskutt, fordelt på ulike faggrupper i sykehuset, i tillegg til kutt i varer og tjenester for et stort antall millioner av kroner.
Direktør Anita Schumacher har kalt inn til ekstraordinært styremøte i UNN, på oppdrag fra Helse nord. Nå er det ingen kjære mor lenger. Konsekvensene skal meisles ut for offentligheten. Dette blir ikke pent.
Bakteppet er det samme som Schumacher har varslet om i månedsvis allerede: Pengene renner ut. Kostnadene øker. Høy vikarbruk, med dyr innleie fra bemanningsbyråer, høy overtidsbruk og økte kostnader som følge av den generelle prisøkningen i samfunnet.
Allerede i mars ga Schumacher sitt styre beskjed om kutt. «Dette kommer til å bli smertefullt, og vil kreve både mot og stayerevne», uttalte hun den gang. Ledelsen visste allerede da at budsjettet de hadde lagt for 2022 var urealistisk. Det samme gjaldt de andre sykehusene i landsdelen.
Økonomidirektøren i Helse nord advarte om at hvis sykehusene ikke fikk gjort noe med pengene som rant ut, ville Helse nord gå en halv milliard i underskudd ved årsslutt. I august var det klart at det trolig er akkurat slik det blir.
Mars er mange måneder siden. Hvorfor er det først et halvt år senere at konkrete kuttforslag legges fram for styret? Situasjonen har på ingen måte kommet som julekvelden på kjerringa, verken for ledelsen eller styret. Dette er en varslet krise man har stått til knes i lenge. Spør man avdelingsledere og ansatte ute i avdelingene om hvorfor harde grep ikke har blitt tatt før, er svaret at de allerede er skjært til beinet.
Nå stanses innleie av vikarer for flere faggrupper, utover det minimum sykehuset trenger av spesialkompetanse for å sikre forsvarlig drift. Det er åpenbart at dette vil gå ut over behandlingstilbudet for innbyggerne i nord, selv om lederne gjerne vil forsikre om at pasientsikkerheten ivaretas.
I tillegg har økonomikrisa satt den vedtatte byggingen av ny, psykiatrisk avdeling på Åsgård i spill. Prosessen fram mot den endelige avgjørelsen om å bygge nytt på Åsgård, i stedet for å flytte hele avdelingen til en sammenslåing med Breivika, har vært lang og utmattende.
De faglige behovene for utvidelse er prekære og står i kø. Fagmiljøet har allerede uttrykt store bekymringer for hva nok en utsettelse vil medføre. At dette skjer parallelt med at regjeringen har tatt til orde for en kraftig oppgradering av satsingen på psykisk helse, gjør bare det hele desto tristere.
Ropet på staten, regjeringa, ligger tykt i lufta, selv om lederne i UNN og Helse nord nødig vil si det rett ut. Ekstraordinære styremøter er ikke grep som gjøres i utide i Sykehus-Norge. Dette er et nødbluss man håper vil bli sett fra Løvebakken.
Spørsmålet fra politikerne blir fort om dette skyldes elendig økonomisk styring i Helse nord og UNN, et problem som i så fall må og skal plasseres og løses der. Det er et betimelig spørsmål, og direktører og styreledere for begge nivåer bør svare godt for seg i tiden fremover.