I et innlegg i Folkebladet under overskrifta «Ka du trur?» skriver Stein-Gunnar Bondevik at vi i vårt samfunn blir mer og mer sekulære (verdslige). Han ser dette ved å sammenligne med sin egen ungdom, og nevner da Ten-Sing-bevegelsen og Troms Gospel hvor operastjerna Anne-Lise Sollied var frontfigur i sistnevnte.
Om seg sjøl forteller han at han gikk i mange ungdomsmiljøer — også kristne — hvor mangt blei diskutert. Muligens kjenner han ikke til dagens lange ukeliste over ulike aktiviteter i Finnsnes kirke, blant annet Torsdagsklubben for ungdom. Videre forteller han at «vi bad inni mellom og unntaksvis til Den Hellige Ånd som vi skjønte lite av».
Så skriver han at han det er mye bra i vitenskapen, noe som er uklart i Bibelen, om uendeligheten, evigheten og at det er sunt å tro på noe. Jeg vet det ikke, jeg bare tror. Flott at noen som Bondevik gjennom Folkebladet tar opp slike spørsmål på en åpen måte uten å karakterisere andres livssyn! Vi mennesker lever ikke bare av brød. Av egen erfaring veit jeg at i et A-4-siders avisinnlegg blir mye «stykkevis og delt». Skriver flere om ei sak, bli den belyst fra flere sider. Det forsøker jeg å gjøre videre her.
Bondevik nevner som nevnt auka verdsliggjøring, men det er vanskelig å måle folks gudstru. Den kan være der hos mange uten at det kommer til uttrykk verbalt. Det forteller noe at rundt 40.000 og mest ungdom møtte på konserten til den kjente kristne popsangeren Justin Bieber i Trondheim nylig, hvor han brukte og bruker fem minutter til bønn for de frammøtte. Slik kommunisering er nærmest blitt tabu i dag, nevner Bondevik. Årsak?
Menneskeskjelettet er konstruert etter samme bueform som bruspennet på Gisundbrua. Som om brua blei til før skjelettet!
Bondevik nevner fra sitt ungdomsmiljø at de der bad innimellom til både Gud, Jesus og unntaksvis til Den Hellige Ånd. Sistnevnte skjønte de lite av. Så undres jeg over hvorfor de bad til sistnevnte når Jesus i Bergprekenen (Matteus 6,9) sier: «Slik skal dere be...» og så lærte dem «Fader vår». Oppgaven til Den Hellige Ånd er å være talsmann for disiplene, ha noe å forholde oss til etter at Jesus legemlig hadde forlatt denne jord. I Johs. 14, 26 sier Jesus det slik: «Men Talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen vil sende i mitt navn, han skal lære dere alle ting og minne dere om alt det jeg har sagt dere». Slik kan vi møte Gud i Ordet — uansett sted, tid.
Skuespiller Svein Tindberg har framført Markusevangeliet 220 ganger, og det er sett og hørt av ca. 80.000 mennesker — også av mange i kulturhuset, Finnsnes. Selv forteller han dette om hva som skjedde med han under innstuderinga: «Det var som om Markus selv banket på døra og spurte om jeg trodde på hva ordene sa. Bønn er blitt en viktig del av mitt liv».
Apostelen Paulus skriver dette i 1. korinterbrevet 3, 16: «Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds ånd bor i dere?» Et menneske er ikke bare kropp. Vi snakker om åndsmennesker og åndsverk. Når bokstavene, orda i et brev fra en kan få oss til å le, gråte, er det Ånden fra brevsenderen som blir levendegjort. Vi er ikke bare enfoldig, men mangfoldig — selv om vi skjønner lite — som Bondevik også erkjenner.
Bibelen er ikke en lærebok i ulike vitenskaper, men en religiøs beskrivelse også kort om Gud som Skaperen uansett hvordan det nå har skjedd. Charles R. Darwin (1809-1882) si bok med læren om «Artenes opprinnelse» forteller ikke hvordan urcella blei til og hadde mulighet i seg til utvikling av alt liv. Hvem hadde i tilfelle skapt denne mulighet til utvikling, mutasjoner?
Biologiprofessor Ingolf Kanestrøm (1933-2022) ved Universitetet i Oslo skriver: «Utviklingslæren er ikke noen god forklaring på livets mysterium. De aller fleste darwinistene vil vedgå at de ikke kan si noe om hvordan livet oppstod». På første linje i Bibelen står det: «I opphavet (begynnelsen) skapte Gud himmel og jord». Starta skapningen med Big Bang, en eksplosjon, vil et tenkende menneske spørre: Kan en eksplosjon starte av intet? Uansett hvordan eller hvor lang tid det har tatt, er vel konklusjonen at det har skjedd en skapelse.
Albert Einstein (1879-1955), som levde etter Darwins tid, var nobelprisvinner og har hovedæren for å ha konstruert relativitetsteorien. Han regnes som en av verdens klokeste. Enda han kjente Darwins verk, uttalte han dette: «Jo mer jeg studerer vitenskap, jo mer tror jeg på Gud».
Den anerkjente britiske astrofysiker (astronom) Sir Frederick Hoyle (1815-2001) hevda at «det er like lite sannsynlig at livet på jorden har blitt til ved en tilfeldighet, som at en tornado raser over en søppelplass og tilfeldigvis setter sammen et Boing 747-fly klar til avgang». (Agenda 3:16 nr. 7 2005)
Vi kan beundre spesialisten og det vi selv har konstruert, men glømmer Skaperen som har gjort oss i stand til det med vår hjerne, sansene og fingrene. Ingeniøren, som uttalte seg til Folkebladet, glømte rekkefølgen i dette: Menneskeskjelettet er konstruert etter samme bueform som bruspennet på Gisundbrua. Som om brua blei til før skjelettet!