Det er ikke vanskelig å finne negative sider ved russefeiringen – slik det er ved all feiring.

«Alt var mye bedre før», synes å være holdningen blant godt voksne hver gang den årlige debatten om russefeiringen blusser opp på vårparten. Enkelte er så irriterte på russen at de mener hele den tradisjonsrike feiringen må legges ned.

Hvordan det i tilfellet skal skje, er sannelig ikke godt å forstå, men bakom ser det ut til å ligge et postulat om at russen var morsommere, greiere og mer omtenksomme før. At de var mer fornuftige, høfligere, ryddigere og mindre drikkfeldige.

Slik er det neppe. Det er ingen grunn til å anta at dagens ungdom er kjipere og mer hensynsløse enn for noen tiår tilbake. Derimot er det all grunn til å tro at det å være ung i dag ikke er identisk med hvordan det var i tidligere tider.

Selvfølgelig har russen fortsatt all grunn til å feire at de er ferdig med 13 års skolegang. Om de selv ønsker det, vel å merke. Selvfølgelig skal dagens unge også få ha sin russetid, der de selv får mulighet til å definere hvordan feiringen skal foregå, innen lovlige rammer.

Ikke minst er det all grunn til å unne årets russekull en feiring. For de fleste er nettopp årene på videregående skole svært formative år i overgangen fra ungdom til myndig, en tid der man stifter masse nye bekjentskap, utvider bekjentskapskretser og orienterer seg ut i verden. Skolehverdagen for videregående elever de siste to årene har derimot vært preget av sterke korona-begrensninger, herunder lange perioder med fjernundervisning og svært reduserte muligheter for viktig, sosial kontakt med medelever.

Historier om enkeltelever som fryses ut må naturligvis tas på alvor. Utenforskap gjør vondt for dem som opplever det, og er dessverre noe som kan forekomme i alle aldersgrupper. At det i en hektisk russetid kan være økt risiko for negativt gruppepress, og at enkelte i ettertid kan oppleve at de har gjort noe de angrer på, er også noe russen så absolutt bør reflektere nøye over.

Negative hendelser i russetiden forekommer garantert i Midt-Troms som i andre deler av landet. Mye tyder imidlertid på at Midt-Troms-russen har sett dette, og at de etter beste evne forsøker å tilrettelegge for at alle skal kunne få en fin feiring og kunne delta på arrangementene.

I flere tiår har det vært påpekt hvor lite smart det er å legge russefeiringen midt i eksamensperioden, med de følger det får for eksamensforberedelsene. Årets russ valgte derfor å legge sin feiring til juni – altså etter at eksamensperioden var over. Riktignok ble det på et senere tidspunkt avklart at årets eksamener avlyses som følge av pandemien, men det betyr ingenting i denne sammenheng – russen i Tromsø tok ansvar.

At de ved å utsette feiringen også slipper å starte russefeiringen i snøkov og kulde, er jo slett ikke av det dummeste, men også årets russeknuter er preget av fornuft og stort sett ganske så uskyldig moro, med understreking av at alt må skje frivillig for å være gyldig. Knutereglene synes frie for belming av alkohol og sex-utfoldelse. Tvert imot gis det knuter for blant annet å være edru gjennom hele russetiden, være på skolen hver dag i russetiden og holde seg unna vold.

De godt voksne av oss kan jo prøve å huske tilbake til egen russetid – og hvilke russeknuter som gjaldt da.

At russetiden er blitt gjennomkommersialisert og kostbar, er dessverre sant. Det fins en rekke selskaper som har sett sitt snitt til å livnære seg av unge menneskers higen etter noen uker med feiring. Nå skal det sies at mange russ tar på seg ulike former for arbeid i lang tid i forkant for å spare penger til nettopp russetiden, og at det stadig rapporteres om russegrupper som går egne veier for å gjøre russefeiringen så billig som mulig. At russefeiringen er blitt kommersialisert, er for øvrig på ingen måte enestående. Det samme kan også sies om både konfirmasjon og julefeiring.

Vi ønsker årets russ en fin feiring når den tid kommer. Vi føler oss rimelig trygge på at heller ikke årets feiring vil være stort mer oppsiktsvekkende enn en ganske vanlig helg på byen. Bråket fra feststemt ungdom som feirer avslutningen av 13 års skolegang er et vårtegn det øvrige samfunnet fint må finne seg i å tåle.