Hvorvidt pandemien er over eller ikke, vet vi ikke. Men mye skjedde under pandemien og når folk var opptatt med å komme seg gjennom denne krisen, var andre opptatt av profitt og av å utløse mest mulig av støtteordningene fra staten. Flere bøker er allerede skrevet og utgitt i lys av at det verste er over. En av de kanskje mest opplysende norske bøker som er skrevet etter pandemien har faktisk tittelen «Etter pandemien» av Linn Stalsberg.
Denne boka retter søkelys på hva som skjedde under pandemien og stiller spørsmålet om vi egentlig har lært noe av pandemien. Boka har inspirert meg til å skrive dette innlegget. For i denne krisetiden var det en liten gruppe som skummet fløten, mens andre fikk kjenne på fattigdom, angst og ensomhet. Mange ble arbeidsledige i denne krisetiden. De fleste var de som hadde minst fra før.
Rødt kjempet en kamp i fjor høst for å sikre feriepenger til de som hadde blitt arbeidsledig i denne perioden. Viljen hos den nye regjeringen var noe svak. Kanskje de mest ville fortsette i samme spor?
De som måtte stå ekstra på for fellesskapet fikk tidlig beskjed om at nå måtte vi i Norge gjøre det vi var flinke til. Å jobbe dugnad! Sykepleiere var de som skulle stå fremst i denne dugnadsgjengen. Samtidig som regjeringen Solberg skrøt av dugnadsinnsatsen, fikk finansministeren SMS fra de rikeste om at koronastøtten måtte utbetales asap (Så fort som mulig). Holdingselskaper og kapitalforvaltere arbeidet overtid for å innrette firmaene slik at de kunne hente ut mest mulig i koronastøtte. Folk flest jobbet dugnad.
1. mai er kanskje dagen vi bør tenke oss ekstra nøye om det er slik vi vil ha det i fremtiden. Har vi lært noe av urettferdighetene under pandemien?
Det er udiskutabelt at de 300 rikeste i Norge har blitt enda rikere i 2020-2021. På Stortinget ba Bjørnar Moxnes om at i perioden utbetalingene av koronastøtte foregikk måtte det følge en klausul om at firma som mottok koronastøtte ikke kunne ta ut utbytte. Dette ble tildels latterliggjort av Høyres Mudassar Kapur. Han repliserte Moxnes med at han trodde da vitterlig ikke det ble noe utbyttefest i disse vanskelige tider. Jo, i ettertid har det vist seg at det ble utbyttefest! Norge var ett av få land i Europa som ikke hadde klausul om utbytte samtidig som mottak av koronastøtte.
Mange tillot seg økte lederlønninger. Toppledelsen i flyselskapet Norwegian har etter sigende fått ca. 30 million kroner til sammen i en hemmelig bonus våren 2021. Dette til tross for at de ble holdt flytende med statlig støtte. Skattebetalernes penger. Topplønnen i delvis statseide DNB gikk også opp til 13 millioner i samme periode. Dette midt under pandemien.
Mens alt dette foregikk så jobbet Norge dugnad. Mange mistet jobbene sine og slet økonomisk. Rødt kjemper en kamp for forskjells-Norge. Nå må vi ta lærdom av denne perioden vi har vært inne i. Forskjellene i Norge bare økte under pandemien. Og dette fortsetter. Den oppfatningen at Norge er et egalitært samfunn, er i beste fall 30 år gammel lærdom. Forskjellene mellom fattig og rik øker minst like mye som i resten av verden.
Det kanskje mest påfallende under pandemien var hvem som skrek høyest på fellesskapet og sosialdemokratiet. Tradisjon tro er begrunnelsen for skyhøye direktørlønninger at det er så tøft på toppen. Risikoen er tung å bære. Dette er kjernebegrunnelsen for at noen skal tjene titalls ganger mer en vanlige arbeidere. Under pandemien viste det seg at direktørene ikke var villig til å bære denne risikoen. Regjeringen stille gullkortet til disposisjon, og direktørene var de som hylte høyest på fellesskapet og sosialdemokratiet.
Det er de samme som mener at skatt til felleskapet er bremseklossen i deres markedsøkonomiske verden. De var altså de første og som rakk armen høyest i været til fellesskapet. Samme gjengen som hele tiden truer med utflagging når beskatningen ikke går etter deres mine. Disse var altså de første som søkte fellesskapet. Skal vi ta lærdom av dette?
Sist men ikke minst må man heller ikke glemme hvordan lobbyister i norsk industri via SMS presset på helse- og omsorgsdepartementet og fintet ut deres egne eksperter fra folkehelseinstituttet, slik at regjeringen ga arbeidsinnvandrere karantenefritak sommeren 2020. Selv om mange var arbeidsledige i Norge. Dette passerte også uten konsekvenser for noen av de involverte. Fiskeindustrien trengte for eksempel spesialkompetente flekkemaskinkjørere fra Romaina og Litauen. Som næringen uttalte selv: Man kan ikke bare ta en servitør fra Grünerløkka og få han til å kjøre en flekkemaskin. Jeg har kjørt mye flekkemaskin og tror det har gått helt greit!
1. mai er kanskje dagen vi bør tenke oss ekstra nøye om det er slik vi vil ha det i fremtiden. Har vi lært noe av urettferdighetene under pandemien? Siden forskjellene mellom oss da kom så tydelig frem i dagen. Men forskjellene er der enda og ingenting tilsier at de vil stagnere av seg selv.
Som leder for Rødt Senja oppfordrer jeg alle til å bli med på laget i kampen mot forskjells-Norge. Gratulerer med 1. mai.