«Ikke vær så negativ». Slik møter Forsvaret kritikere fra egne rekker. De som krever endringer i organisasjonens elendige håndtering av mobbe- og trakasseringssaker, dysses ned med støtte fra øverste hold. Forsvarsdepartementet.

For en gjeng. Gubber som er oppdratt i et system der man roper «Hopp!» og alle hopper. Litt for mange har også testet ut muligheten for å oppnå samme effekt om man befaler «Ligg!» til kvinnelige kolleger. Ikke alle responderer som ønsket, så da tar man litt mer sats: «Ligg, ellers mister du jobben!»

Akkurat denne strategien er det ikke bare Forsvaret som har syslet med. Den menneskelige kulturhistorien er teppelagt av eksempler på hvordan makt brukes til true, gnelle seg til og kreve andres underkastelse. Men vi kom liksom til et kollektivt skille etter MeeToo-oppvasken for noen år siden. Nå skal man ikke lenger komme unna med tafsing og manipulering bare fordi man føler seg misforstått og egentlig er en elskverdig tøvkuk med makt.

Det finnes alt for mange varslere som har endt opp som syke, uføretrygde og med alvorlig posttraumatisk stresslidelse

Posisjoner og innflytelse skal aldri brukes til å presse eller true til seg fordeler. Ferdig snakka, ellers er det på hau og ræva ut. Bortsett fra i Forsvaret. For her møter en rekke varslere stadig på døve ører og gubber som beskytter hverandre i ledelsen. NRK har gjennom flere runder dokumentert hvordan seksuell trakassering og trusler over år, ikke resulterer i nevneverdige sanksjoner for overgriperne. De beholder stillingene og alle karrieremuligheter, mens varslerne mobbes ut.

Ofrene betyr ingenting, mens gubbegrisen er umistelig. Selv om jurister som har vurdert sakene tydelig har anbefalt strengere straffer. Med sine egne rettsprosesser og uslitelige lojalitetsbånd av raffinert testosteron minner hele Forsvaret om en forhistorisk macho-stamme. Men så dukker endelig lyspunktet opp. Ei oberstløytnant ved navn Lena Kvarving, som jobber med kjønn og likestilling Fprsvaret. Hun har lenge vært dritlei av at det er umulig å stille ledelsen til ansvar.

Hennes erfaringer er svært interessante. I tillegg til at forsvarsledelsen har møtt hennes kritiske forskning med å frata Kvarving ansvar og skrevet om rapportene hennes, har staten sjøl instruert henne om å melde mindre problematiske tall om intern trakassering. NRK har sitert meldingen fra Forsvarsdepartementet der de krever en mer positiv vinkling, istedenfor å påpeke det som bør forbedres.

Dette er en adferd man kan forvente fra en antisosial og farlig partner. Noen som rettferdiggjør overtramp, krenkelser og vold gjennom å legge skylden på offeret og kreve underkastelse. Det er på dette tidspunktet helt overflødig å diskutere om Forsvaret lider av et kulturproblem, slik forsvarssjef Eirik Kristoffersen stadig benekter. Hele forsvarsledelsen, inkludert departementet burde dømmes til tvungen veiledning under en bataljon psykologspesialister.

En ledelsesstruktur som baserer seg på å kamuflere egne svakheter, råtne egg og overgrep er patologisk og farlig. Dessverre er det alt for mange som har blitt hardt rammet av dette. Selv om forsvarshierarkiet forhåpentligvis er et horribelt eksempel på at det å utøve trakassering i praksis har blitt et yrkesgode i øvre del av stigen, så er det ingen grunn til å spille for sjokkert på sidelinja.

Ina Gravem Johansen Foto: Trond Sandnes

Institutt for arbeidsliv- og velferdsforskning (Fafo) publiserte nylig rapporten Ytringsfrihet og varsling fra et arbeidsgiverperspektiv som slår fast at det å være varsler fremdeles er farlig i hele det norske arbeidslivet. Åpne og skjulte sanksjoner, utfrysning, falsk ryktespredning og oppsigelse er noe av det rekylen består av. Rapporten kaller det å melde om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen for risikosport, til tross for flere lovendringer som skal styrke varslerens rettsikkerhet.

Så hva gjør vi, med et samfunn som verken klarer å verne varslere eller sparke drittsekken som er kompis med sjefen? Vi sparker sjefen. Enkelt og greit. Det slår også oberstløytnant Kvarving fast.

Forsvarsminister Bjørn Arlid Gram (Sp) har nå en gylden mulighet til å markere at moderne lederskap skal fungere langt bedre enn dette, også i Forsvaret. Han må åpenbart sanere ut noe oldtidsmugg fra eget departement samtidig. Om han ikke evner å ta dette ansvaret trengs det en ny forsvarsminister og et bedre jobbintervju i forkant.

Det finnes alt for mange varslere som har endt opp som syke, uføretrygde og med alvorlig posttraumatisk stresslidelse. Disse, men også fremtidens varslere må få se at regjeringen tar tydelige grep mot mobbing og trakassering i hele arbeidslivet. Også mot noe av det farligste noen kan utsettes for. Makt som forsvarer makt, uansett sak.