Kommentar til artikkel under debatt i Folkebladet, torsdag den 16.mars: «Med vilje og råskap ble landet bygd». Under denne tittelen får vi servert et «eventyr» om sjømatnæringas framvekst i Norge, av Peder Weidemann Egseth i Sjømat Norge.
Med vilje og råskap ble landet bygd — nå er det bom stopp
Mangelen på realisme er fraværende, noe som er gjengs for sjangeren. «Trollet» utgjøres av den totale mangelen på realitetsorientering som fortelleren utviser. Hos Asbjørnsen kunne en i det minste finne en viss realisme i rammefortellingene, som han ble så kjent for. Men ikke her.
Få ansvarlige kystbeboere vil svelge dette eventyret rått
Å unngå å nevne de utfordringene oppdrettsnæringa representerer for kysten, med utelukkende vektlegging av det som er positivt, er nærmest «kriminelt. Og her er vi ved kjernen. «Vilje og råskap» må aldri få lov å trumfe sitatet fra 1100-tallets Gulatingslov: «Med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes».
Trollet i eventyret til herr Weidemann Egseth er ikke det han fremholder; Regjeringas forslag om tredobling av skatt, men den totale realitetsbristen laksenæringa legger for dagen, ved å fornekte de skadene som næringa påfører lokalsamfunnene langs kysten.
Nå ser ser det ut for at til og med lokalpolitikerne har åpna øynene på gløtt, for det totale bildet. Få ansvarlige kystbeboere vil svelge dette eventyret rått, og da sprekker det «virkelige» trollet; sjømatnæringas desperate forsøk på å fremme sitt ensidige narrativ, på bekostning av det enhver kan se og registrere. Naturen er allerede overbelastet. Det er ikke plass eller behov for flere eventyrfortellinger.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her