Mens grunnrente for havnæringen har vært behørig omtalt siden forslaget ble lagt frem, har idéen om 40 prosent grunnrenteskatt på landvindkraft mer eller mindre blåst bort. Det er ingen grunn til å ta lett på saken. Forslaget, som det foreligger, er praktisk talt å legge stein til byrden for et Nord-Norge med kraftmangel.

Kraftmangel? Vel, kraftsituasjonen i Nord-Norge er kanskje ikke preget av dette i dag. Vi produserer cirka 23 TW/h i året, og forbruker selv bare rundt 15. Så foreløpig har vi kraftoverskudd, ikke underskudd. Men denne uken la Energikommisjonen frem sin rapport som slo fast at Norge trenger 40 TW/h ny kraft innen 2030, og at vi i samme tidsrom må spare minst 20TW/h gjennom energieffektivisering.

Nyere rapporter fra både Sintef og Statkraft slår dessuten fast at Nord-Norge kan oppleve å ha for lite kraft alt i 2026. Dette på grunn av generell økning i forbruk, behov for elektrifisering for å gjennomføre det grønne skiftet, og planer om etablering av ny og kraftkrevende industri.

I motsetning til sørlige deler av landet mangler vi også overføringskapasitet, slik at et økt behov ikke kan løses med kraft fra andre steder. Derfor haster det både med å øke produksjonen av fornybar kraft, og bygge ny og økt overføringskapasitet mellom nord og sør.

Parallelt må det bygges ny nett-infrastruktur også internt i landsdelen, slik at områder med stort verdiskapingspotensial faktisk har kraft nok til å ta ut potensialet. I dag vet vi at planer om utvikling blant på annet Senja og Værøy har stoppet opp på grunn av kraftmangel. Denne mangelen hemmer utviklingen av landsdelen og vårt næringsliv.

Folk og bedrifter i Nord-Norge er avhengig av nok kraft til enhver tid, til en pris som ikke svekker næringslivets konkurranseevne

Hva har dette med grunnrenteskatten å gjøre, tenker du kanskje? Vel, når man snakker om å øke produksjonen av kraft vil dette også måtte hentes fra ny landvindkraft. Dette vil kreve store investeringer, og kapitalen hentes også fra private investorer. Mange land er i gang med tilsvarende utbygging, og investorene kan dermed velge og vrake i prosjekter de kan investere i.

Da spiller skatteregler en vesentlig rolle, for investorene vil alltid velge prosjekter med trygg og forutsigbar avkastning. Slik grunnrenteskatten nå foreslås vil investeringer i norsk landvindkraft verken preges av forutsigbarhet eller avkastning. Resultatet kan dermed bli kapitalmangel, og dermed kraftmangel.

Hva er det så vi mener er feil med forslaget som foreligger? La oss først understreke at vi ikke er imot grunnrenteskatt som sådan. Virksomheter som utnytter fellesskapets ressurser og som har særlig høy fortjeneste, bør betale grunnrente. Men intensjonen med grunnrenteskatten er altså å hente inn mer skattepenger, som skal omfordeles til andre nødvendige samfunnsprosjekter. Da er det viktig at den samme innretningen ikke sparker bein på andre mål samfunnet har. I dette tilfellet kan forslaget ramme behovet for ny og fornybar kraft, rett og slett fordi investeringene ikke vil være økonomisk bærekraftige. Det er verken smart eller formålstjenlig.

Liv Ulriksen Foto: Marius Fiskum
Vidar Bakken Foto: Privat

For de som ikke kjenner detaljene i forslaget, er følgende endringer forslått, som et tillegg til den allerede eksisterende selskapsskatten (22 prosent);

* Produksjonsavgiften økes fra 1 øre til 2 øre/kWh

* Innføring av naturressursskatt på 1,3 øre/kWh

* Innføring av grunnrenteskatt på 40 prosent

* Høypris-bidrag «toppskatt» på 23 prosent, av kraftpris som overstiger 70 øre/kWh

Landbasert vindkraft kan dermed få 85 til 90 prosent marginalskatt (ved kraftpriser over 70 øre per kilowattime). Som bank ser Sparebank 1 Nord-Norge derfor med bekymring på konsekvensene forslaget får også for næringens gjeldsbetjeningsevne. Dagens investeringer, og finansiering av disse, er gjort med utgangspunkt i forutsigbare rammebetingelser.

Forslaget som foreligger vil svekke aktørenes kontantstrøm etter skatt, og føre til lavere egenkapital. Det sier seg selv at dette ikke akkurat er incentiver for den utbyggingen som må til for å skaffe landsdelen nok kraft fremover. Konsekvensene kan bli at man verken oppnår økte skatteinntekter eller ny fornybar kraft.

Ønsker man å hente inn mer skatt kan det være en god ide å gjøre dette i samarbeid med næringen selv. De mener dette kan oppnås for eksempel gjennom en investeringsnøytral kontantstrømskatt basert på løpende inntjening. Dette bør politikerne vurdere.

Folk og bedrifter i Nord-Norge er avhengig av nok kraft til enhver tid, til en pris som ikke svekker næringslivets konkurranseevne. Investorer og næringsliv trenger forutsigbarhet. Forslaget til grunnrenteskatt slik det foreligger, treffer ikke på noen av disse punktene. Vår tilrådning er derfor å utsette innføringen av grunnrenteskatt til en grundigere konsekvensutredning er gjennomført.