Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du ga meg fra verden. De var dine, og di ga meg dem, og de har holdt fast på ditt ord. Nå vet de at alt som du har gitt meg, er fra deg. For jeg har gitt dem de ord du ga meg, og de har tatt imot dem. Nå vet de i sannhet at jeg er gått ut fra deg, og de har trodd at du har sendt meg. Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, for de er dine. Alt mitt er ditt, og det som er ditt, er mitt, og jeg er blitt herliggjort gjennom dem. Jeg blir ikke lenger i verden, men de er i verden, og jeg går til deg. Hellige far, bevar dem i ditt navn, det navnet du har gitt meg, så de kan være ett, slik som vi er ett. Johannes 17, 6-11

Bevare meg vel!

Når vi møter noe som forskrekker oss, hender det at folk på min alder utbryter: Bevare meg vel! Det er en bønn, og selv om det kanskje er blitt et tomt munnhell, så er det likevel en god bønn. Det er betryggende at Jesus ber den samme bønnen, ikke for seg selv, men for sine disipler. Jesus ber om at vi skal bli bevart i Guds navn, og fra det onde. Bønnen hviler på noe som allerede er gitt; vår tilhørighet til Jesus og vårt kjennskap til Gud. En døpt person har fått et korsmerke, som tegn på tilhørigheten til ham.

I vår kultur blir vi opplært til å stille spørsmål ved gitte forutsetninger for livet. Personlig identitet blir noe flytende, noe vi er ansvarlig for å etablere seg. Derfor blir den gitte tilhørighet lett mistenkeliggjort. Min tilhørighet til Jesus hviler ikke på egne skiftende stemninger, men på at Jesus er gitt oss og at vi er gitt til ham.

En som hører Jesus til, kjenner også Gud. Når Jesus sier til sin far at alt mitt er ditt og alt ditt er mitt, så vet jeg at jeg vet nok. Det er ikke slik at jeg har innsikt i Guds hemmeligheter, jeg kan ikke på noen måte måle meg med ham. Men jeg kjenner hans navn og det er nok. Hans navn er så tett sammenvevd med Jesus at det er der, I Jesu ord og handlinger, jeg kjenner Gud.

Bevare meg vel!

Hvordan besvarer Gud denne bønnen? Jeg føler meg ikke alltid vel bevart. Kanskje er mine forestillinger om hva det er å være vel bevart ikke alltid justert etter livets realiteter. Jesus ber ikke om at vi skal skjermes fra det onde eller tas ut av verden. Han gjør det klart at verden er vårt sted. Hvor ellers skal vi gjøre av oss?

Denne verden er ikke trygg og uten farer, men den er likevel Guds verden. Liksom Gud har vedkjent seg denne verden ved å sende sin sønn hit, kan vi vedkjenne oss den samme verden, med samme utholdende solidaritet. Det er midt i denne verden vi må bli bevart. Samtidig er det en reell bønn, det går an å gå under! Det går an å bli oppslukt, miste håpet, fornekte sitt opphav og sin identitet. Det er dette Jesus ber om at ikke skal skje med oss. Ble apostlene bevart? Jeg tror det, selv om de ble forfulgt og led pinsler. Ja, selv om de ble henrettet, tror jeg de ble bevart. Jesus ber om det samme for meg, uansett hva som måtte møte meg i denne verden.

Bevare meg vel!

God helg!

Gunnar Borvik