Tirsdag ettermiddag ble det kjent at en 37 år gammel gjesteforsker tilknyttet Universitetet iTromsø er pågrepet mistenkt for å være russisk spion. Fredag ble han formelt siktet for spionasje mot statshemmeligheter i Norge.
Ifølge Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skal mannen ha oppholdt seg i Tromsø under falskt navn og falsk identitet, og ikke være en brasiliansk statsborger slik han hevder å være, men egentlig en russisk mann som jobber på oppdrag for en av de russiske etterretningstjenestene. PST mener den brasilianske gjesteforskeren José Assis Giammaria (40) egentlig er russiske Mikhail Valerjevitsj Mikusjin (44)
Foreløpig er det mange ubesvarte spørsmål i denne oppsiktsvekkende og alvorlige saken. Politiet har så langt holdt kortene tett til brystet, men dersom siktelsen mot mannen skulle vise seg å stemme, står vi overfor en helt unik sak i Norge.
Aldri før er en utenlandsk statsborger blitt pågrepet på norsk jord som en såkalt «illegalist», som i praksis vil si en spion som med falsk identitet jobber for en fremmed statsmakt mot norske interesser.
All viraken og den nasjonale og internasjonale oppmerksomheten saken allerede har generert burde si det meste om den betente situasjonen vi er inne i nå
Hva den angivelige russiske illegalisten skal ha bedrevet under sitt opphold i Norge og Tromsø, og eller i det minste hva PST mener han har gjort, er foreløpig uklart — og noe den videre etterforskningen vil søke å avdekke. Dersom siktelsen skulle vise seg å stemme, er det imidlertid grunn til å tro at hovedoppgaven har vært å skape nettverk og sikre informasjonskanaler ved universitetet, da gjerne for å tilrettelegge for mer tradisjonell spionasje ved senere muligheter.
Det som er helt sikkert, er at pågripelsen og siktelsen har gitt oss nok en kraftig påminnelse om at vårt naboland i øst er i krig, og at denne krigen rykker stadig nærmere vår egen hverdag.
Tromsø er ikke bare den «nordnorske hovedstaden». Byen er også et tyngdepunkt og lokomotiv for nordområdepolitikk og -interesser. Vi kan ikke være naive og tro at spionasje og skjult påvirkning ikke forekommer — nær sagt i alle mulige former — i den spente situasjonen Europa nå står i. Det bør således ikke overraske at en sentral institusjon som Universitetet i Tromsø, med sin nærhet og kjennskap til Russland, også er et aktuelt mål for fremmed etterretning.
En realitetsorientering er nok nødvendig for de fleste av oss. Det er all grunn til å ta dagens situasjon på alvor, med godt begrunnede forholdsregler rundt om på arbeidsplasser og i private sammenhenger.
Samtidig er det grunn til å minne om at moderne krigføring ikke lenger bare består av konvensjonelle militære operasjoner, men også ulike former for påvirkning, der fremmede makter forsøker å skape usikkerhet, frykt, opprør og kaos, gjennom alt fra spionasje, droneaktivitet til cyberangrep.
All viraken og den nasjonale og internasjonale oppmerksomheten saken allerede har generert burde si det meste om den betente situasjonen vi er inne i nå.
Minileder: Aggregat? Akkurat!
Senja kommune brukte et drivstoff-aggregat for å holde parkeringsautomaten i Ånderdalen nasjonalpark i drift.
Parkeringssynderne skal tas, koste hva det koste vil.