I politisk kvarter 27/2, hvor det ble klart at Høyre ønsker enda flere kommunesammenslåinger, ble det påstått at ingen, bortsett fra Haram og Søgne/Songdalen, ønsker reversering. Det er slett ikke riktig, men et inntrykk lett skapt ved at makthavere innenfor gamle bygrenser, får dominere mediebildet om saken.
Det ulmer mange steder. Se bare på Drammen/Nedre Eiker/Svelvik hvor det er et utbredt ønske over hele fjøla for å få tilbake de gamle kommunene! Det samme er tilfelle i Marnardal/gamle Lindesnes. Sinnet har ikke lagt seg hverken der eller i Berg og Torsken etter at søknad om reverseringsprosess med massiv støtte i folket ble avvist med få linjer med hul begrunnelse fra departementet.
I Midsund/Nesset fortsetter også kampen for å gjenvinne lokalt sjølstyre. Nylig ble det fra sistnevnte levert over 1000 underskrifter til Molde storkommune med krav om dette. Forsand bør heller ikke bli glemt, ref. denne artikkelen skrevet rett før også de fikk avslag på grått papir fra departementet!
https://lokalsamfunnsforeningen.no/kommunereformen-og-forsand/
Det er mange eksempler på at det slett ikke bare er fryd og gammen, heller ikke der hvor det var såkalt «frivillig» sammenslåing. Hvor ble det av påstått rasjonaliseringsgevist når kutt på kutt er gjennomgangsmelodien? I henhold til naturloven om at enhver sentralisering av makt ubønnhørlig også fører til sentralisering av tjenester, aktivitet og folk, er det selvfølgelig de innlemmede småsøsknene som mest får svi. Sykehjem, skoler o.a. er truet og intensjonsavtalene fra før sammenslåingene brytes over en lav sko.
Mens det feilaktig påstås at nesten ingen ønsker reversering, holdes det klokelig kjeft om manglende trykk fra dem som slapp unna sammenslåing, om å komme inn gjennom Høyres perleport til storkommuner. Hvor mange bank har det vært på f.eks. Kristiansand-ordførerens dør fra Vennesla, Iveland, Birkenes og Lillesand, de andre kommunene som var med i den opprinnelige visjonen kalt K7?
Stortingsrepresentant Mudassar Kapur avslørte i programmet et alvorlig hakk i Høyre-plata. Det hjelper visst ikke at alle påstander om storkommuners fortreffelighet kontra elendighet i de små har blitt grundig tilbakevist gang på gang, dokumentasjon som medvirket til at både innbyggerne og folkevalgte i de fleste kommuner sa rungende nei til Solberg-regjeringas gigantomani.
Sinnet har ikke lagt seg hverken der eller i Berg og Torsken etter at søknad om reverseringsprosess med massiv støtte i folket ble avvist med få linjer med hul begrunnelse fra departementet
Likevel kjører altså Høyre videre etter sitt bibelord «Størst av alt er storleiken» ledsaget av dårlig skjult ønske om tilrettelegging for våpendragere i NHO. Der i gården har man jo beklaget seg over at; «Små kommuner gjør det vanskelig å tjene penger på å drive velferdstjenester».
I hovedstads- og storby-media gis det inntrykk av at det nå begås overgrep mot stakkars Kristiansand, mens de som virkelig ble overkjørt i forrige runde, levnes lite empati. Det er ikke fritt for at man blir bekymret for lokaldemokratiets framtid når det åpenbart er den sterkestes rett som gjelder. Det er skremmende å se hvordan prinsippet om at det er nok at én vil ut av et ekteskap, ja så blir det skilsmisse, ser ut til å være på fullstendig vikende front, også for de som ble tvangsgiftet.
Mens tidligere Høyre-leder Jan Petersen var helt sentral bak Frivillighetsvedtaket av 1995, har kommunalministre fra samme parti (Erna 2001-05 og Sanner/Mæland/Astrup 2013-21) med vekslende hell prøvd å ignorere både det og det senere stortingsvedtaket om «reell» frivillighet for kommunene i reformen. Partiets nye signaler gjør det vanskelig å tro annet enn at tvang blir et viktig element også neste gang, noe Kapur på gjentatte oppfordringer ikke i klarspråk kunne tilbakevise.
Kostnadene ved reversering, les: retting av tidligere feilgrep/overkjøring, trekkes stadig fram av Kapur og likesinnede. Hvor var de da milliardene rulla under reformpsykosen som herja under den forrige regjeringa? Uansett må de nå utfordres på prislappen ved en eventuell ny runde.
Mang en stakkars ordfører eller kommuneansatt kan vitne om hvordan de under reformen led enorme tap av dyrebar energi og tid til drift og samfunnsbygging, også de som til slutt fikk stå alene. Nå risikerer de på ny ørkesløse nabosamtaler, utredninger, møter i øst og vest, skriving av intensjonsavtaler osv..
Kommunalminister Sanner var som gutten med gullbuksene da ingen pris syntes å være for høy for å få gjennomført hans store prestisjeprosjekt. Nå sytes det over kostnaden for én, kanskje et par-tre reverseringer. Hva da med den astronomiske summen som skal til for å oppfylle Høyres våte drøm om tidenes endring av norgeskartet?
Når Høyre (helt bevisst?) og også NRK ser ut til å ignorere så mange røster og glemmer klare fakta i denne saken må det reageres, ikke bare fra de som ble verst rammet av den forrige reformen, men fra alle dem som nå kan havne i skuddlinja. Ellers vil det lokale sjølstyret stå mer i fare enn noen sinne.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her