Har Riksrevisjonen fulgt opp sin revisjon fra 2018, og har regjeringen vurdert tilbudet fra Nato Helicopter Industries (NHI) om støtte og bruk av NH90 mens rettstvisten om tilbakelevering pågår?
Med en uoversiktlig situasjon i Europa hvor Russland er i angrepskrig i Ukraina, sabotasjeaksjoner mot gassledninger i Østersjøen og trolig fremmed etterretning knyttet til norske installasjoner til havs, er det det viktig at Kystvakten og Fregattvåpenet har embarkert militære helikopter for å løse sine oppgaver — helikopter er en «force multiplier».
Kystvakten, som har som oppgaver suverenitetshevdelse, fiskeri- og fangstoppsyn, ressurskontroll, tolloppsyn og miljøvern skriver i sin årsmelding for 2021: «Den største utfordringen Kystvakten står overfor er den lave tilgjengeligheten på helikopter».
Om helikopter til fregattene uttalte sjefen for Sjøforsvaret til Aftenposten: «...skipene er på alle måter bygget for å ha helikoptre om bord. Ikke minst er de viktige med tanke på ubåter. Vi er avhengig av helikoptrene for å få det vi kaller en rekkeviddefordel mot ubåter, noe som er elementært i antiubåtkrigføring.
Riksrevisjonen ga i Dokument 3:3 (2018–2019) den 25.10.2018 funn og anbefalinger knyttet til anskaffelsen, innfasingen og driften av det maritime helikopteret NH90. Revisjonen omfattet primært perioden 2010–2017 og leverandøren har erkjent ansvar for forsinkelsene fram til 2011.
Sentrale funn var:
• Leverandøren NHI har en vesentlig del av ansvaret for forsinkelsene og endringer i leveransene.
• Viktige forutsetninger for anskaffelsen er ikke fulgt opp godt nok. Det var forutsatt at det skulle velges et helikopter med kjent teknologi og en leverandør med dokumentert driftssikkerhet. NH90 eksisterte bare som prototyp og NHI hadde ingen produksjon å vise til, men ble likevel valgt som leverandør.
• Kontrakten med leverandøren har vesentlige svakheter.
• Det har vært mangler i planleggingen og utilstrekkelig bemanning i Luftforsvaret og FLO/FMA.
• Det har vært svak styring og lite effektiv koordinering i innfasingen av helikoptrene. Det har manglet et overordnet organ for effektiv samordning og beslutningstaking.
Vanlig praksis for Riksrevisjonen er at etter tre år fra en rapport er levert gjennomføres en oppfølgingsrevisjon for å se om funn og anbefalinger er blitt fulgt opp. Tre år ble passert 25.10.2021 uten at det er kjent om en oppfølgingsrevisjon er gjennomført. 10.06.2022 sa Regjeringen i en vel regissert pressekonferanse opp kontrakten med NHI om levering av NH90 og krevde tilbakebetalt fem milliarder kroner. Dette over tre måneder etter at Russland gikk til angrep på Ukraina, og uten en plan B for hvordan Kystvakten og Marinen skulle få helikopter embarkert til sine fartøy.
Var det riktig å si opp avtalen med NHI om levering av NH90 med en aggressiv nabo i øst som bryter menneskerettigheter, folkeretten og FN-pakten med sin angrepskrig for å innlemme Ukraina i Russland?
Miljøet rundt NH90 melder at alle anbefalinger fra Riksrevisjonen er ikke fulgt opp, og rapporterer om til dels samme utfordringer som Riksrevisjonen fant for nøyaktig fire år siden: Sen leveranser av helikopter. For liten og ikke komplett, initial reservedelsbeholdning. Lang leveringstid på nye og reparerbare reservedeler. Mangel på enhetlig ledelse mellom Forsvarsmateriell (FMA), Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) og Luftforsvaret. Anslagsvis benyttes kun 40-60 prosent av samlet vedlikeholdskapasitet fordi delesituasjonen medfører ventetid og kannibalisering. Utfordrende å gjennomføre innfasing av nytt helikopter og operative leveranser samtidig. Mangel på reservedeler og et uhensiktsmessig vedlikeholdsregime.
Til tross for dette har pilene for NH90 pekt oppover og reservedelslagrene for komponenter som skiftes etter kalender, gangtid og for bytte ved feil har blitt bedre. Norge plikter nå å holde helikoptrene operative til en rettsak om tilbakelevering er avklart.
13 NH90 er nå før rettsaken med NHI starter i norsk eie, og halvparten av de skal være operative, hvilket er et godt resultat for et slikt avansert helikopter og våpensystem. I så fall kan to benyttes av Kystvakten, to kan benyttes til Fregattene og to til styrkeproduksjon, gitt at det er tilstrekkelig med besetninger tilgjengelig.
NHI har tilbudt Norge støtte til driften av NH90, og at helikoptrene kan tas i bruk til rettsaken om tilbakelevering er avklart. Dette er et tilbud regjeringen bør ta imot, det finnes ingen annen «quick fix» for å få embarkert helikopter på Sjøforsvarets fartøy. Nå er det viktig at Sjøforsvaret har operative helikopter kapasiteter som er med på å ivareta suverenitetshevdelse, overvåkning og kontroll i norsk sjøterritorium.
Stortinget bør ytterligere etterspørre en oppfølgingsrevisjon fra Riksrevisjonen knyttet til anskaffelsen, innfasingen og driften av det maritime helikopteret NH90. Det er i alles interesse å bli oppdatert med hvordan regjeringen og myndighetene gjør jobben sin.
Var det riktig å si opp avtalen med NHI om levering av NH90 med en aggressiv nabo i øst som bryter menneskerettigheter, folkeretten og FN-pakten med sin angrepskrig for å innlemme Ukraina i Russland? Hva gjør regjeringen hvis den taper rettsaken med NHI og blir eier av 14 NH90, med spesialutrustning og et reservedelslager?