Nedbyggingen av Bardufoss flystasjonen startet ved at Forsvarets Spesialstyrker skulle ha prioritet på helikopter fremfor Hæren. 339-skvadronen ble flyttet med sine Bell-412 til Rygge for å bli en dedikert helikopterkapasitet til støtte for Forsvarets Spesialstyrker og Beredskapstroppen.
Spesialstyrkene ville ha nye helikopter av typen Black Hawk. Trolig har Forsvarssjefen med sin bakgrunn fra Spesialstyrkene sammen med Sjef Luftforsvaret med sin bakgrunn fra helikopter sett et vindu hvor oppsigelsen av NH90-kontrakten ville kunne frigjøre midler til deler av anskaffelsen av Black Hawk og noen Seahawk til Sjøforsvaret, samtidig som utfordringene med NH90 ville være løst.
Løsningen ble ikke så enkel som FSJ, Sjef Luftforsvaret og Sjef FMA anbefalte regjeringen. Det var ikke så lett å få kjøpt eller låne Black Hawk, Seahawk eller andre egnete helikopter som forventet. Inntil det rettslige mellom Forsvaret og NHI er avklart må Forsvaret vedlikeholde NH90, til en høy kostnad og ingen nytte.
Konsekvensene av de famøse anbefalingene er at det står operative NH90 i hangarene på Bardufoss som ikke kan benyttes av Kystvakten og fregattene, anskaffelsen av helikoptre til Hæren er satt tilbake og det er en kompetanse-flytting fra Bardufoss flystasjon til andre systemer og flystasjoner. Risikoen for at Forsvaret vil kunne tape en rettssak med NHI og bli stående som eier av 14 NH90 er også tilstede.