Regjeringen meldte onsdag 28. september i år at den ønsker å innføre en grunnrentebeskatning av havbruksvirksomhet med en effektiv sats på 40 prosent. Forslaget, som har høringsfrist 4. januar, skal videre behandles i Stortinget i løpet av vår/sommer 2023 med tilbakevirkende kraft til 1. januar 2023..

Dette har allerede medført alvorlige konsekvenser i forhold til markedet for bearbeidede produkter, hvor bedriftene på denne tiden vanligvis inngår langsiktige salgskontrakter med kunder. Det har de ikke kunnet gjøre nå, siden de ikke vet hva skattekostnadene vil være før endelig vedtak vedrørende grunnrentebeskatningen er fattet i Stortinget.

Regjeringens forslag om at såkalt normpris skal legges til grunn for beskatningen basert på et uavhengig organ for å fastsette normpriser, eller markedspriser på laks, tar ikke høyde for at en produsent rett og slett ikke har mulighet til å diktere prisen i markedet. En slik løsning vil medføre at produsenter risikerer å betale skatt for inntekter de ikke har.

Selskaper som Lerøy og Salmar har så langt sendt permiteringsvarsel til over 1.000 ansatte. Anleggene som er utsatt ligger blant annet på Senja og Skjervøy i Troms, Frøya og Hitra i Trøndelag, og Osterøy i Vestland.

Staten flommer over av penger og trenger ingen redningspakke. Det er vanlige folk og bedrifter som sliter med skyhøye kostnader som trenger hjelp nå, ikke staten

Havbruksnæringen er viktig for hele Norge. Den sysselsetter tusenvis av mennesker direkte, og enda flere indirekte. Den bidrar til produksjon av mat og proteiner på en bærekraftig måte, og er fastlands-Norges største eksportnæring. I 2021 eksporterte Norge laks og ørret til en verdi av over 85 milliarder kroner.

Grunnrenteskatten er for å skattelege firmaer som tjener penger på felleskapets naturressurser. Frp er negative til forslaget om grunnrenteskatt på oppdrettsnæringen. Dette er blant annet fordi ressursen det er snakk om, laks, er fostret frem av oppdretteren selv, ikke naturen. Dermed vil ikke prinsippet om utnytting av felles naturressurser i sin rette forstand være treffende. Det vil derimot være svært skadelig overfor næringen, samt lokalsamfunnene hvor næringen har tilholdssted, å innføre enda en skatt på produksjonen.

Næringen har selv varslet at dette vil bety slutten på ansettelser, modernisering, satsning og innovasjon. For eksempel viser Mowi, Norges og verdens største havbruksselskap, at regjeringens grunnrentemodell ikke er investeringsnøytral, som er en av forutsetningene for at en slik skatt skal kunne virke i praksis.

Det samlede skattetrykket for mange oppdrettere på over 80 prosent gjør dermed at det ikke er mulig å investere i vekst og skape nye arbeidsplasser i fremtiden. Når nesten hele markedet for videreforedling av laks i Norge har falt bort, er det rett og slett konsekvensene av et forslag om å tredoble skatten på norsk havbruk.

Det er skapt et inntrykk av at oppdrettsnæringen ikke betaler skatter og avgifter, men det er helt feil. Et oppdrettsselskap betaler akkurat de samme skatter og avgifter som alle andre bedrifter, i tillegg til vederlag for konsesjonene, samt en produksjonsavgift pr. kilo produsert matfisk.

BÆREKRAFTIG: - Stort sett alle politikere er enige om at oppdrettsnæringen skal vokse. De produserer viktig mat for en voksende verdensbefolkning på en bærekraftig måte, skriver Tonni Nylund. Foto: Karen Beate Nøsterud, VG

Konsekvensene av grunnrenteskatten begynner å vise seg. Det er sendt varsler om permitteringer til langt over tusen ansatte. Investeringer for rundt 35 milliarder kroner er lagt på is, og mange selskaper har valgt å heve kjøpet av vekst i trafikklyssystemet. Dette fører igjen til at innbetalingene til havbruksfondet blir mindre, og med det blir utbetalingen til kommunene som stiller areal til disposisjon mindre.

Før regjeringen innførte en ekstrapott til havbruksfondet på 800 millioner lå Senja kommune an til et tap på 61 millioner. Som følge av ekstrapotten er tapet redusert med 23 millioner til 38 millioner. I tillegg ser vi allerede nå de store konsekvensene dette får for leverandørindustrien og andre næringer som indirekte blir rammet.

For eksempel gjelder dette hjørnesteinsbedriften Grovfjord Mek. Verksted, lokalisert like øst for Harstad, som har fått en rekke byggeprosjekter lagt på is, blant annet et prosjekt om bygging av 25 batterielektriske båter. Kontrakten representerer 700 millioner kroner, men er nå stoppet opp.

Oppdrettsnæringen bruker mye penger og sysselsetter omtrent like mange som egne ansatte i indirekte næringer. Nå truer man med å ta bort motoren langs kysten med nye skatteregler som dramatisk vil senke investeringene langs kysten i årene som kommer.

I Norge er det bred politisk enighet om at man ønsker at havbruksnæringen skal vokse — både på de artene man produserer i dag, men også nye arter i fremtiden. Potensiale utover laks og ørret er enormt, blant annet på torsk, tare og alger. Dette står nå i fare med regjeringens forslag til ny grunnrenteskatt.

Grunnrenteskatten er foreslått med en effektiv sats på 40 prosent. Ifølge tall fra finansdepartementet vil dette tilsvare mellom 3,65 og 3,8 milliarder kroner, men ifølge beregningene gjennomført av Mowi er dette tallet nærmere ti milliarder. De tror finansdepartementet har tatt utgangspunkt i tall fra pandemien hvor prisen på laks falt markant. Om man tar utgangspunkt i tall fra et normalt driftsår (2019) er tallet nærmere ti milliarder.

Frp er sterkt imot innføring av grunnrenteskatt, og mener dette skader en viktig fremtidsnæring for hele kyst-Norge. Dette vil være en konfiskering av makt, myndighet og kapital ifra kysten og til hovedstadsregionen.

Regjeringens forslag om innføring av grunnrenteskatt på oppdrettsnæringen vil hindre videreutvikling, nyansettelser, og nysatsninger i næringen. Dette vil få store konsekvenser, og kan føre til mange slukte lys langs hele norskekysten.

I motsetning til regjeringen vil Frp berømme de som er i stand til å produsere noe, og sysselsette mange hundre nordmenn i prosessen. Oppdrettsnæringen har vært, og bør fortsette å være, en viktig komponent i lokalsamfunn og sysselsetting langs kysten. Denne skattepakken er derimot første steg inn mot investeringsnedgang, utflagging, økende ledighet og fraflytting i distrikts-Norge.

Finansministeren har tidligere prøvd å fremstille det som om det kun er de største oppdretterne som vil måtte betale grunnrenteskatt, men dette viser seg å være feil. Små og mellomstore familieeide oppdrettsfirmaer langs hele kysten har nå gått ut og sagt at dette vil treffe dem også. Dette er ikke firmaer som har rike eiere på Kypros. Dette er eiere som etterlater store verdier i lokalmiljøet, skaper arbeidsplasser, sponser det lokale fotballaget og som sørger for store inntekter til kommunene.

I praksis vil dette forslaget flytte store inntekter ut av kommunene og inn i finansminister Trygve Slagsvold Vedums pengebinge i Oslo. Dette er til stor sorg for mange lokalsamfunn langs kysten.

Frp har vært tydelige på at vi ikke kan støtte et forslag som legger unødig begrensninger på næringen til å utvikle seg. Næringen selv er villig til å betale mer skatt, men forslaget regjeringen har lagt på bordet rammer veldig feil. Frp vil heller sette seg ned med næringen for å diskutere løsninger som vil bidra til rimelig skattelegging og samtidig ivareta næringen, arbeidsplasser og lokalmiljø.

Stort sett alle politikere er enige om at oppdrettsnæringen skal vokse. De produserer viktig mat for en voksende verdensbefolkning på en bærekraftig måte. Det er utrolig merkelig å skattlegge noe man ønsker mer av hardere.

Regjeringens viktigste påskudd for å innføre lakseskatten er at staten trenger mer penger. Dette er helt feil. Staten flommer over av penger og trenger ingen redningspakke. Det er vanlige folk og bedrifter som sliter med skyhøye kostnader som trenger hjelp nå, ikke staten.