Neste år skal det arrangeres Senja Pride. Det er riktig og viktig med en slik markering i Midt-Troms, der alt som kan krype og gå for likeverd og åpenhet er velkommen til markeringen.
Heidi Hilmarsdotter Hansen er leder for FRI (Foreningen for Kjønns- og Seksualmangfold). Hun uttrykte til Folkebladet et håp om å se kommunens regnbueflagg heist under den historiske markeringen. Selvfølgelig må regnbueflagget opp, dette fine symbolet på LHBT – bevegelsens kamp. Det handler om å øke kunnskap om lesbiske, homofile, bifile og transpersoners situasjon, aksept og like rettigheter for alle mennesker. Uansett legning eller kjønnsidentitet.
Likeverd burde være en selvfølge i 2022. Femti år etter av loven som kriminaliserte homofili ble avskaffet. Året da statsministeren endelig beklaget de psykiske, fysiske og sosiale overgrepene som LHBT-personer har blitt utsatt for av staten. Vi tror om oss selv at vi har kommet videre fra at noen skal gjøre seg til dommer over hva som er syndig, feil og utenfor den heteronormative boksen som religiøse skrifter hypet så voldsomt en gang for absurd lenge siden.
Men neida, de der greiene som handler om følelser virker fremdeles ekstremt truende på noen. Forelskelse, kjærlighet og seksualitet. Så hysterisk vanskelig kan det være å akseptere at menneskearten er en variert flokk, at enkelte kristenfundamentalistiske politikere nylig prøvde å lage orkan i et vannglass rundt fylkeskommunens nye skolesekker for førsteklassinger.
For disse syndens objekter av noen gule propaganda-ransler har avbildet en regnbue på lokket. Fullstendig uakseptabelt og ideologisk reklame, mente Nils Einar Samuelsen, fylkespolitiker for KrF. Han fikk støtte fra partikollega Truls Olufsen Mehus. Herrene står steilt på at de ikke kan stille seg bak regnbuen som symbol.
Så hvorfor ikke ta med førsteklassingen, iført den fine regnbuesekken, med på Pride? Det er akkurat dette vi skal lære knøttene
Det antas at det er deres egen assosiasjon til regnbueflagget det dype dilemmaet handler om. Symbolet for kunnskap, aksept og likeverd, altså. Det blir for kontroversielt. Som om grunnleggende menneskerettigheter kan omdefineres til politisk propaganda. Godt forsøk, men den holder ikke. Ikke engang når det kommer fra den innerste konservative studiesirkelen. Kretsen der man aldri evner å ta noe av informasjonssamfunnets banebrytende innsikt med i bildet når boka om at «kvinner skal tie i forsamlinger» repeteres og repeteres.
Nå skal ikke KrF, som stadig sliter med både sperregrensa og den generelle appellen utad, tillegges for stor vekt når samfunnstemperaturen skal leses av i 2022. Men så lenge disse holdningene ulmer der ute er det behov for å aksjonere. For i Norge er diskriminering forbudt.
Det er fortsatt vanskelig å vokse opp som LHBT- person, også i Midt-Troms. Homo er fortatt et skjellsord blant barn og unge, påpeker Hilmarsdotter Hansen, og presiserer at Pride både er en fest og en protest.
Man feirer mangfoldet. At menneskeheten finnes i hele fargeskalaens variasjoner. Kjærlighet er ingen trussel. Det er det hat, redsel og fordømmelse som er. Det faktum at de mørke kreftene stadig kan gjøre livet vanskelig, ensomt og uutholdelig for LHBT-folk, må det protesteres kollektivt mot.
Dermed er det bare å ønske alle som sympatiserer med norsk lovverk anno 2022, som støtter at kjærligheten er fri og heier på at alle skal få leve livet på egne premisser, velkommen til Senja Pride i juni 2023. Det gjelder ikke bare Senjas befolkning, men alle som har varmblodig puls i nabokommunene Sørreisa, Målselv, Bardu, Dyrøy, Salangen og Lavangen.
Selv om Pride-bevegelsen er godt etablert nasjonalt, er Troms og Finnmark fremdeles et stort fylke med spedt bebyggelse. Foreløpig er det bare Tromsø, Harstad, Kirkenes og Alta som kan skilte med Pride-markeringer. Endelig kommer også Midt-Troms på kartet.
Markeringen vil blant annet by på film, litteratur og faglig skolering. Historiekunnskap er viktig og homo-kampen har krevd stort mot av forgangspersonene. Den nylig avdøde Kim Friele (1935-2021) var en av de klare stemmene som konfronterte, utdannet og ledet samfunnet i riktig retning. Tydeligheten medførte at hun stadig ble utsatt for vold, trusler, latterliggjøring og fordømming. Dessverre et klassisk eksempel på hvilke mekanismer som repeteres når diskriminering får fotfeste i samfunnet.
Så hvorfor ikke ta med førsteklassingen, iført den fine regnbuesekken, med på Pride? Det er akkurat dette vi skal lære knøttene. At selvaksept, respekt for ulikheter og inkludering er framtida. Det gjelder både i skolegården, i lokalsamfunnet og på den politiske scenen.
Om noen konservative, forhistoriske holdninger samtidig faller under sperregrensa og ut av synet, så går ikke verden under. Tvert imot. Happy Pride!