Det er vanskelig å konkludere annerledes. For like etter at Statsforvalteren satte foten ned for Senja kommunes forhastede prosess med å godkjenne den kontroversielle torskeoppdretten, ble det i Senja-politikken funnet en lur bakdør. Samtidig reises spørsmålet om arbeidet som legges ned av befolkningen i grendeutvalg og høringsrunder, egentlig er meningsløst?
Den ustoppelige politiske trangen til å etablere torskeoppdrett raskt, ble fikset gjennom at Nergård fikk omregistrert «oppbevaring» til «oppdrett» av torsk. Det hele ble godkjent gjennom et utvalg. Ikke en bred politisk behandling. Eller konsekvensutredning. Eller via en åpen debattflate der befolkningen ble orientert.
Det er flertallet i Utvalg for samfunnsutvikling som ga klarsignalet. Selv om denne måten å gjøre ting på ikke er ulovlig, er dette en kjent signatur fra kommunen som stadig kritiseres for å avgjøre saker i lukkede forum. Som unngår debatt og åpenhet.
Når Statsforvalteren nettopp har stoppet prosessen fordi den ikke fulgte demokratiske spilleregler, er det flere som oppfatter denne bakdørs-behandlingen som overkjørende og dypt provoserende.
Spesielt med fasiten vi nå sitter med rundt risikofaktorene i næringen. Nordland var tidlig ute med å åpne for torskeoppdrett. Siden har nyhetene fra fylket vært fylt av massiv rømningsproblematikk og bevis på at oppdrettstorsken gyter og sprer yngel i havet. Forskere har unisont advart mot at den allerede utrydningstruede kysttorsken kan gå fra rødliste til eliminering om dette skjer. Lovnadene fra næringen om at oppdrettstorsken verken skulle gyte eller forsøke å rømme, var i beste fall ønsketenkning.
Dette bakdørsvedtaket om godkjenning av torskeoppdrett tyder på vaklende respekt for både demokratisk åpenhet og innbyggernes engasjement og meninger
Torskeoppdretten er per i dag likevel ikke en trygg næring å etablere i åpne havanlegg. Dette vet vi nå. Både Fiskeridirektoratet og fiskeridepartementet har bordet fullt av avvik, anmeldelser, bekymringsmeldinger og anmodninger fra annen fiskerinæring og naturvernere om å stoppe driften til den er beviselig trygg. Altså at uavhengige havforskere går god for at oppdrettstorsken er avlet videre til et nivå der den faktisk slutter å gyte og rømme.
Dette kritiske bildet av hva vår felles naturressurs utsettes for, driter altså Utvalg for samfunnsutvikling i. Da noen partier har annonsert at torskeoppdrett vil bli en høyt profilert sak i det kommende lokalvalget, og motstanden fra kommunens innbyggere har vist seg å være massiv både i høringsrunder, engasjement og avisinnlegg, var det kanskje betimelig å presse i gang driften før valget.
For når døra først er åpnet, så håper kanskje noen partier på å slippe å forsvare det kontroversielle standpunktet med å etablere en næring som beviselig ikke lever opp til det den selv lover. Det som samtidig er svært betenkelig, er at politikerne velger å ignorere grendeutvalgene i Senja kommune som har tatt tydelig standpunkt mot torskeoppdrett. Under denne valgperioden.
Det reiser spørsmålet om grunnlaget for hvorfor Senja kommune egentlig oppmuntrer til disse lokaldemokratiske bevegelsene som grendeutvalgene er. Har det egentlig noe for seg å legge ned utrolig mye tid og energi på å samle innspill fra innbyggere, bygder og tettsteder — for så å formidle disse til kommunen, slik frivillige i grendeutvalgene gjør? Det samme gjelder høringsrunder. Det ligger enormt med dokumentasjon og arbeid bak de mange innspillene som er levert mot torskeoppdrett. Ble disse i det hele tatt studert og drøftet i utvalget før man stemte imot dem?
Senja ved kommuneledelse, kommunestyre og særlig Utvalg for samfunnsutvikling utfordres til å svare på i hvilken grad man faktisk vurderer befolkningens meninger når slike vedtak, og denne beslutningen spesielt, ble fattet. Selv om posisjonen i Senja har gjort det til et varemerke å ikke svare i media på kritiske spørsmål rundt demokratiske prosesser, er det tross alt lokalvalg snart, og på tide å krype ut av lukkede beslutningshuler.
Om grendeutvalg og høringsrunder egentlig bare er innholdsløs fasadepynt for kommunen, noe som i praksis har null tyngde i beslutningsforum vi ikke får innsyn i, så vær ærlig om det. Det er mange ildsjeler som har bedre ting å bruke fritida på i så fall.
Dette bakdørsvedtaket om godkjenning av torskeoppdrett tyder på vaklende respekt for både demokratisk åpenhet og innbyggernes engasjement og meninger.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her