Mandag la rådmannen i Senja kommune frem sitt forslag til budsjett og økonomiplan for 2023 til 2026. Det er et budsjettforslag som er i balanse, men likevel ikke lystig lesning. Disposisjonsfondet, bufferen som ifølge Statsforvalteren ideelt sett mener bør utgjøre fem prosent av en kommunes driftsinntekter, må man i Senja nærmest tømme for å få det hele til å gå ihop.
Rådmannen betrygger situasjonen med at bruk av disposisjonsfond i budsjettsammenheng har vært praksis helt siden Senjas «fødsel», og at det likevel har endt godt siden man ikke har trengt å bruke av de kjært oppsparte fondsmidlene. Men aldri før har man vært nødt til å sette et så høyt beløp i spill — 109 millioner kroner.
I tillegg er vi inne i urolige tider med prisvekst på alle kanter, noe også kommunene kjenner på. Uvissheten råder også rundt hvordan regjeringens forslag om grunnrenteskatt endelig vil slå ut for Senja og alle de andre sjømatkommunene. Med dagens innretning, som fortsatt ligger ute på høring, er ordfører Tom Rune Eliseussen tindrende klar på at det vil få store konsekvenser for Senja, et budskap han sørget for å meddele til partikollega og finansminister Trygve Slagsvold Vedum da han kom på besøk tirsdag.
De nyeste kalkulasjonene, som kommunen har fått på bordet ved hjelp av Telemarksforskning, viser at Senja kan tape så mye som 41 millioner kroner. Det er en pen slump med penger som ville hjulpet på for å saldere et vanskelig budsjett.
Nå kan det fortsatt skje mye med grunnrenteskatten. Vedum lovet sågar da han var på besøk at innretningen skal munne ut i at sjømatkommunene skal komme bedre ut enn med gammel innretning. Det vil hjelpe godt på for Senja kommune, men det vil samtidig ikke dempe alle bekymringer. For som rådmannen påpekte da han la frem sitt budsjettforslag, vurderer han kommunens samlede drift til å være på et tilnærmet minimum innenfor nåværende rammer, og han var tydelig på at tida er inne for å se på hvilke strukturelle endringer som er mulig å gjøre.
Ballen er sparket over til politikerne om å vurdere færre lokasjoner og økt samlokalisering av tjenester i Senja kommune, der det er hensiktsmessig og ikke går ut over faglig tilbud.
Tallenes tale, rådmannens klare budskap og ikke minst det faktum at de demografiske prognosene ikke spiller på lag for Senja tilsier at strukturelle grep kan være lurt å se på.
Men strukturelle endringer betyr bråk, det viser historien — også i Senjas korte historie.
Uansett hvor gode eller dårlige argumenter man legger på bordet, vil det å rokke ved struktur — nesten uten unntak — gjøre en upopulær. Det i seg selv kan gjøre det lite fristende for en politiker å overhode ta i slike prosesser — spesielt i et valgår. Kan hende er derfor timingen nå — i Senja kommune — ikke den beste.
Minileder
Meningsmålinger
Regjeringspartiene sliter voldsomt på de siste meningsmålingene. Høyresiden er så stor at de kunne ha dannet regjering om siste meningsmåling denne uka hadde vært stortingsvalg.
Er det noen som kanskje ferdes rundt uten mål og mening?