Regjeringen har foreslått å innføre grunnrenteskatt på havbruk fra 1. januar 2023. En sentral del av forslaget er at lokalsamfunn som stiller naturressurser til disposisjon, skal sikres en andel av grunnrenten. Hva er realitetene i disse ambisjonene?
Beregninger som er gjort av Telemarksforskning, i samarbeid med Senja kommune, viser svakheter i denne modellen og at forslaget ikke bidrar til økte inntekter for havbrukskommunene.
Hva modellen består av:
Modellen for fordeling av vederlag til kommunesektoren består av tre deler:
1. Produksjonsavgiften for 2024 økes fra 500 millioner kroner til 750 millioner kroner.
2. Ny skatt, naturressursskatten, skal trekkes fra grunnrenteskatten og utgjør 750 millioner kroner.
3. I tillegg kommer en ekstrabevilgning til kommunesektoren i 2024. Det anslås at den vil bli satt til 325 millioner kroner, gitt et bunnfradrag på 5.000 tonn eller 400 millioner kroner, gitt et bunnfradrag på 4.000 tonn.
Samlet får kommunesektoren om lag 1.825 millioner kroner, eller 1.900 millioner kroner. Det vil si 50 prosent av de anslåtte grunnrenteskatteinntektene for inntektsåret 2024. Foreløpig synes forslaget tilsynelatende å være greit for kommunesektoren, men la oss se nærmere på tallene bak denne fordelingen.
Havbrukskommunene tapte 1,4 milliarder kroner for 2022-23. Vederlaget fra lakseauksjonen fordeles mellom staten, fylkeskommunene og havbrukskommunene, og kommer i tillegg til fordelingen av grunnrenteskatten.
Senja kommune har sammenlignet auksjonsforutsetningene fra 2020, mot ny foreslått modell med grunnrente. I beregningene har kommunen lagt til grunn et konservativt anslag på kjøp for åtte miliarder kroner. Inntektene til felleskapet ble som kjent i underkant av fire milliarder kroner etter auksjonen 13. oktober. Grunnrente på havbruk svekker prisene på auksjon. Det svekker inntektene kommunene får fra Havbruksfondet. Havbrukskommunene tapte 1,4 milliarder kroner for 2022-23. Senja kommune tapte 48 millioner kroner til sammen i 2022 og 2023. Gitt samme forutsetning for 2024-25 taper havbrukskommunene 260 millioner kroner, som følge av foreslått modell for grunnrente.
79 skattesvake kommuner blir taperne. En konsekvens av naturressursskatten, er at skattesterke kommuner får 40 prosent av naturressursskatten, mens skattesvake kommuner beholder kun fem prosent av naturressursskatten. I Norge har vi 140 kommuner som er havbrukskommuner, og som blir berørt av forslaget til ny modell med grunnrente. 79 av disse kommunene er skattesvake, mens 61 kommuner er skattesterke.
Havbrukskommunene får beholde ca. 300 millioner kroner av naturressursskatten. De skattesterke kommunene får til sammen beholde ca. 210 millioner kroner, mens de 79 skattesvake kommunene til sammen kun får beholde ca. 90 millioner kroner.
Vi anmoder sterkt om en bedre innretning av grunnrentemodellen, slik at den bidrar til intensjonen om et livskraftige kystsamfunn i hele landet
Senja er en skattesvak kommune. Det betyr at Senja kommune kun vil få 2,9 millioner kroner i naturressursskatt. Andelen til de 79 skattesvake kommunene blir veldig lav. Dette er spesielt, når vi vet at grunnrenten skal komme berørte lokalsamfunn til gode.
De store bykommunene får mest. Beregninger fra Telemarksforskning viser at 60 prosennt av naturressursskatten og ekstrabevilgningen, går til kommuner som ikke er havbrukskommuner. Dette utgjør rundt 560 millioner kroner av samlet 940 millioner kroner.
De store vinnerne er bykommunene Oslo, Bergen og Trondheim, som får nesten 140 millioner kroner til sammen. Oslo kommune alene får over 81 millioner kroner. Til sammenligning får Senja kommune, som en av de største havbrukskommunene i Norge, 3,9 millioner kroner. Denne summen vil ikke kompensere for tapte inntekter fra lakseauksjonen for 2024-25, som utgjør ca. 34 millioner kroner.
Konklusjonen er klar. Taperne i foreslått modell er havbrukskommunene i Norge, og da spesielt de skattesvake havbrukskommunene.
I høringsnotatet om grunnrenteskatt på havbruk, står det eksplisitt at havbrukskommunene og fylkeskommunene får økte skatteinntekter og kommer bedre ut. Det er ingen grunner for å ta dette argumentet for god fisk.
Vi er trygge på tallene i våre beregninger, som viser at havbrukskommunene får reduserte inntekter og kommer dårligst ut i forslaget.
Vi anmoder sterkt om en bedre innretning av grunnrentemodellen, slik at den bidrar til intensjonen om et livskraftige kystsamfunn i hele landet og sikrer sårbare lokalsamfunn for verdier og arbeidskraft.