Jeg har litt på avstand bitt meg merke i en noe underlig og defensiv holdning til den anstrengte økonomiske situasjonen Senja kommune befinner seg i. De færreste, spesielt i posisjonsgruppa (Frp, Høyre, KrF og Sp) våger seg i nærheten av å innrømme at vi har et stort problem med å finansiere dagens tjenestetilbud de neste årene.

Da jeg skrev en liten sak på nettet i høst vedrørende rådmannens budsjettforslag skapte det mange reaksjoner. Jeg skal ikke kjede dere med oppsummeringen av denne prosessen, men faktum er at jeg tirret på meg enkelte lokalpolitikere i spann med rådmann Hogne Eidissen. I innlegget mitt advarte jeg mot å ta lett på situasjonen kommunen er i. Til svar fikk jeg at jeg «krisemaksimerte» eller kom med usannheter.

Folkebladet fikk også kjeft av rådmannen, og måtte beklage at de hadde skrevet at enkelte sykehjem i Senja var nedleggingstruet. Det paradoksale er jo at man i ettertid ser at det faktisk var Folkebladet som hadde rett. En beklagelse til vår lokalavis har imidlertid latt vente på seg, både fra politisk og administrativ ledelse.

BEKLAGELSE: - En beklagelse til vår lokalavis har imidlertid latt vente på seg, både fra politisk og administrativ ledelse, skriver Kay Erlind Ludvigsen. Foto: Trond Sandnes

I økonomiplanen som ble vedtatt i desember 2021 berget man (i stor grad) dagens tjenester ved hjelp av oppsparte midler. Rent faktisk bruker vi rundt 50 millioner kroner av oppsparte midler over de neste fire årene for å balansere regnskapet. Det er egentlig helt uhørt. Et kommunebudsjett bør balanseres i balanse ved å enten kutte i tilbud, eller ved å øke inntektene til kommunen.

Vi i Senja SV slet også med å finne en god løsning på dette problemet på kort sikt, men vi anerkjenner i det minste at store grep må tas for at vi i inneværende år kan levere et budsjett uten å bruke av disposisjonsfondet. En kommune med sunn drift setter nemlig inn penger på disposisjonsfondet hvert eneste år. I Senja kommune er det motsatt.

Det er viktig å legge lokk på den reelle økonomiske situasjonen ett år til, for da skal jo innbyggerne i storkommunen nok en gang gå til valgurnene

Om denne praksisen fortsetter vil sparebøssa være tom i 2025. Da må kommunen rett og slett fjerne en rekke kommunale tjenester. Vi risikerer nedleggelser av sykehjem, skoler, barnehager og andre viktige tjenester for innbyggerne. Om vi ikke tar grep nå, men bare lukker øynene våre for dette, så er det dit det bærer. Merk mine ord.

For disse meningene har jeg blitt stemplet som «negativ» av den politiske eliten i Senja. Av en eller annen grunn skal denne varslede katastrofen ties ihjel, ikke snakkes om. Og jeg som trodde at det var i felleskap man fant de beste løsningene? At man ved en åpen og ærlig debatt kunne diskutere seg frem til tiltak som både ivaretar et godt tjenestetilbud for innbyggerne, og også tar hensyn til de økonomiske realitetene. Så feil kan man ta.

I Senja skyver vi heller problemene foran oss. I år skal det nedsettes et utvalg som skal spare over ti millioner på drifta innen oppvekst og kultur. Skal vi seriøst ikke diskutere dette? Dette arbeidet vil bunne ut i tiltak som kommer til å merkes, spesielt for de yngste. For mindre lærertetthet er et av tiltakene jeg tipper vil slippe igjennom. Skolenedleggelser er ikke et alternativ fordi det ikke finnes en eneste politiker som tørr å foreslå noe sånt i kjølvannet av sykehjemsdebatten.

NEDLEGGELSER: - Skolenedleggelser er ikke et alternativ fordi det ikke finnes en eneste politiker som tørr å foreslå noe sånt i kjølvannet av sykehjemsdebatten, skriver Kay Erling Ludvigsen. Foto: Maria Holm Simonsen

Den politiske debatten (om man da i det hele tatt hører noe som helst fra posisjonspolitikerne i Senja) går først og fremst på næringslivssatsinger. Jeg syns det er flott at næringslivet blomstrer i vår kommune. Det er lett å prate om det som går bra. Derfor ser vi ofte at ordfører Eliseussen klipper bånd i nye næringslokaler, eller leverer kake til de som investerer i ny båt. De kommunale tjeneste er det imidlertid ikke like morsomt å prate om. De er nemlig en byrde for kommunen. I motsetning til næringslivet som går bra.

Faremomentene med å bare lukke øynene for dette er at vi til slutt ender i en situasjon der statsforvalteren tar over hele økonomistyringen for oss. Da har vi ingen lokale hender på rattet. Slik situasjonen er akkurat nå er det kanskje like greit, for den unnfallenheten ordfører Eliseussen og posisjonen viser, vil føre til kollaps på sikt.

Rådmannen i Senja har også bidratt til at politikerne føler at de kan se en annen vei. En av hans favoritt-floskler er; «hva om det går bra?». Ja, Eidissen har rett i at man ikke skal svartmale alt, men min klare mening er at det må finnes en mellomting mellom svartmaling og apati.

Planen for posisjonen er nok å sope med seg nok penger fra disposisjonsfondet til at budsjettet for 2023 også tilsynelatende går i balanse. Det er viktig å legge lokk på den reelle økonomiske situasjonen ett år til, for da skal jo innbyggerne i storkommunen nok en gang gå til valgurnene. For mange er gjenvalg viktigere enn å gjøre en god jobb. I Senja SV er fokuset på å bygge gode tjenester for folk der de bor. Det skal vi fortsette å jobbe for!