Kraftprisdebatten går høyt i disse dager. Det er ikke å undres over. «Vanlige folk», enten de har lønnsarbeid, trygd, driver gård eller bedrifter, vil klart slite med økonomien når kraftprisen i deler av landet blir så ekstrem som den er nå. Slik kan det ikke fortsette. Vi har ikke råd til å la bedrifter og enkeltmennesker gå i kne og dermed hogge røttene unna de som bidrar til landets velferd.

At Norge eksempelvis maktet å bygge seg opp industrielt utover på 1900-tallet, skyldtes ikke minst de komparative fortrinn vi hadde i form av vasskraft fra våre mange fossefall. Svært mye utenlandsk kapital var riktignok med i den industrielle utviklinga, men våre fossefall var avgjørende, og vi sikret oss at eierskap til våre naturressurser gjennom hjemfallsretten ikke kom på utenlandske hender.

Norge er landet mot nord. Vi har et vinterhalvår som er hardere enn det andre land i Europa har. Den nordligste delen har to og en halv måneds mørketid. De som følger med på «startsiden» på nettet, vil hver dag se at også innenlands er det ofte bortimot 30 graders forskjell på varmeste og kaldeste sted.

Trekker vi grensen sørover i Europa, blir klimaforskjellene enda mer ekstreme. Med andre ord: Vi bør ikke skusle bort det fortrinnet vi har hatt i form av rimelige kraftpriser. Det nødhjelpopplegget man nå er tvunget til å foreta, må avløses av et gjennomarbeidet opplegg som sikrer at vi fortsatt kan nyte godt av et naturgitt fortrinn. Det er ikke egoisme at et land bygger sin velstand på de rikdommer det har. Slik må det vel egentlig være for de fleste land.

Man kan få inntrykk av at man nå er fanget i et system som det er umulig å komme ut av. Slik er det ikke. Dette er menneskeskapt — for å låne fra klimadebatten — og det bør derfor være mulig for Norge å finne fram til et system for kraftpris som ivaretar de fortrinn vi har bygd mye av velstanden på.

Politikerne kan ikke foreskrive i detalj hva man bør gjøre for å bringe kraftprisene ned på et nivå man kan leve med, men de kan sette mål. Det blir administrative og faglige oppgaver å finne ut hvordan målene skal nås, og hovedmålet må være å finne fram til et prisnivå for den enkelte bruker som speiler det fortrinn Norge har takket være naturgitte forhold.

– Det er ikke egoisme at et land bygger sin velstand på de rikdommer det har. Slik må det vel egentlig være for de fleste land, skriver Vidkunn Haugli. Foto: Gjermund Nilssen