Korona-pandemien har vist at vi har behov for sosiale møteplasser og meningsfulle aktiviteter i trygge omgivelser. Dette gjelder spesielt for barn og unge. I en tid hvor folkehelseutfordringene vokser og uro i verdensøkonomien står på dørstokken til norsk idrett, er det viktigere enn noen gang at samarbeidet mellom idretten og det offentlige styrkes.
Selv i et velfungerende land som Norge er samfunnsutfordringene mange. Mangel på fysisk aktivitet, mangfold, inkludering, frivillighet og psykisk helse er noen. Selv om vårt formål er idrett, er konsekvensen av idrettsaktivitet et bidrag på alle disse samfunnsutfordringene. For eksempel tilrettelegger også idretten for egenorganisert aktivitet, gjennom å preppe skiløyper eller legge til rette for stolpejakt og turorientering.
Idrettens bidrag til samfunnet er betydelig. Det samme er samfunnets bidrag til idretten. Gode rammevilkår for idretten gir god idrett, med folkehelse som konsekvens. Derfor trenger idrettsbevegelsen myndighetenes støtte for best mulig å kunne levere på vårt samfunnsbidrag samtidig som Staten/fylkene/kommunene trenger idrettens bidrag for bedre å kunne løse sine oppgaver.
Idretten skaper milliarder av kroner i samfunnsøkonomisk gevinst i løpet av ett år, bare i Troms og Finnmark. Primært skjer denne verdiskapningen gjennom frivillighet, kjøp av varer og tjenester, anleggsutvikling, arrangementer og ikke minst folkehelse.
Norsk idretts visjon er idrettsglede for alle. Selv om vi kontinuerlig utvikler oss for å bli en enda bedre organisasjon er det bare å ta turen til hvilket som helst idrettsanlegg en tilfeldig ukedag for å se hva norske idrettslag allerede utretter. Der vil du se et mylder av barn og unge i idrettsaktivitet ledet av frivillige trenere innenfor rammene av det lokale idrettslaget. Dette kommer verken gratis eller av seg selv, men som en konsekvens av et langsiktig samarbeid mellom det offentlige og idretten, og — ikke minst — idrettslagenes og medlemmenes egen innsats.
Selv om idrettens rammevilkår er gode er det fortsatt mye som kan styrkes for at vi skal kunne levere bedre og oppfylle visjonen om idrettsglede for alle. Dette er idrettens fanesaker:
En rapport publisert av Vista Analyse i august 2022 viser at å investere én milliard i idrettsanlegg gir tre milliarder i samfunnsnytte tilbake. Samtidig viser rapporten at mangelen på idrettsanlegg er den største begrensningen for deltakelse i fysisk aktivitet blant barn og unge. Til tross for at Troms og Finnmark fikk over 103 millioner å dele ut i spillemidler i 2022, ser vi fremdeles et etterslep på over 230 millioner kroner og en ventetid på spillemidler opp mot tre år. Det er et sterkt behov for å redusere dette etterslepet.
Vi har fremdeles ni kommuner i Troms og Finnmark som ikke har gratis trening i kommunale anlegg for barn og unge, seks kommuner har redusert støtte, mens 24 har gratis tilbud. Denne forskjellen må utjevnes
Frivilligheten har over tid vært under press og det er færre og færre hender som utfører det uvurderlige arbeidet som legges ned i idrettslagene. Dessverre har trenden blitt forsterket av pandemien og mange av ildsjelene som ble tvunget vekk fra idrettsarenaen da landet stengte ned har ikke komme tilbake. Frivillighet koster — for å få flere til å bidra trengs sterke idrettslag. Idrettslagenes rammebetingelser må derfor styrkes. Sterke idrettslag er en forutsetning for gode aktiviteter. I Troms og Finnmark har vi hatt et betydelig frafall i idrettsdeltakelse under pandemien. I de tilbakemeldinger vi får nå så er mangel på frivillige en stor utfordring, til både treneroppgaver og vervene i idrettslagene.
Idretten gjør et viktig arbeid for å øke aktivitet, inkludere og forebygge ensomhet blant barn og unge, og for å skape aktive lokalmiljøer og fremme deltakelse i meningsfylte fritidsaktiviteter. Derfor er vi glade for at Fritidserklæringen fra 2016 ble re-signert i 2022. Økonomi er allerede en barriere for idrettsdeltakelse og forsterkes av prisstiging på strøm, transport og mat. Idretten skal gjøre sitt for å holde kostnadene for idrettsdeltakelse nede, men trenger kraftfulle virkemidler og støtteordninger fra det offentlige for å nå de aller mest sårbare familiene.
Idrettsanlegg og frivillighet er ikke mål i seg selv, men forutsetninger for trygg, regelmessig og livslang idrett.
Hvordan kan dere som fylkespolitikere bidra?
Øke tilskuddet til idrettskretsen slik at vi kan bidra til at den frivillige idretten får best mulig vilkår og ressurser til å skape idrettsaktivitet.
Sørge for at de offentlige skolene legger til rette for bruk av fasilitetene for idretten, herunder gratis bruk av idrettsanleggene og skolebygninger til overnatting i forbindelse med arrangement.
Samarbeide med idretten i de regionale målene, planverk og ressursene for utvikling av idrettsanlegg
Kommunene må bidra til en behovsbasert anleggsutvikling — der folk bor. Aller helst gjennom utvikling og rehabilitering av kommunale anlegg, eventuelt bedre vilkårene når idretten bygger og/eller rehabiliterer anlegg selv.
Vi har fremdeles ni kommuner i Troms og Finnmark som ikke har gratis trening i kommunale anlegg for barn og unge, seks kommuner har redusert støtte, mens 24 har gratis tilbud. Denne forskjellen må utjevnes.