Hvor var du da du hørte om KI?

Kan datamaskinene rett og slett bli for smarte? Kan de overgå oss mennesker i intelligens? Spørsmålene er mange og svarene er fortsatt langt fra så mange.

Hvor var du da du hørte om KI — kunstig intelligens? Akkurat det kan faktisk være verdt å notere seg. I alle fall dersom vi skal lytte til ekspertene. For nå går den fort, utviklinga av datamaskiner som kan lære og utføre ting tusenvis av ganger raskere enn en menneskehjerne. Tidligere kunne datamaskinene kun gjøre det vi ba dem om. Nå kan de lære ting på egen hånd, akkurat som et barn utvikler seg og lærer nye ting.

Geoffry Hinton, en av pionerene bak teknologien som gjorde utviklingen av ChatGPT mulig, mener kunstig intelligens truer mer enn jobbene våre. Apple-gründer Steve Wozniak, Tesla-sjef Elon Musk og andre teknologitopper ber verden sette utviklingen på pause. – Vi klarer ikke å se konsekvensen av dette, sier de ifølge NTB.

G7-landenes ministre for digitalisering og teknologi kom forrige søndag til enighet om å innføre reguleringer for bruk og utvikling av kunstig intelligens (KI). Men er det nok? Hva med andre land? Og hva angår det oss her oppe i «det kalde nord»? Det angår oss nok kanskje mer enn vi liker å tro. Så mye at vi bør bruke tid på å sette oss inn i hva dette kan gjøre med — og for — oss.

Vi har allerede begynt å leke litt med chat-roboten til Snapchat. Morsom den! Har man et kjedelig øyeblikk, kan man jo stille den et spørsmål. Foreløpig virker den ganske dum jo mer lokal man blir i spørsmålene, men den lærer. ChatGPT er et annet «leketøy» som ble tilgjengelig for oss vanlig dødelige tidligere i vinter. Den virker foreløpig hakket smartere.

GetImg.ai er én av mange apper hvor du med tekst kan be om å få laget et bilde, et maleri eller et annet kunstverk. I løpet av sekunder er bildet ferdig. Et unikt og ganske troverdig fotorealistisk bilde som aldri har eksistert tidligere. Laget ut fra algoritmer og data som finnes frem i løpet av 12-15 sekunder. Bare be om et bilde av «en elg i solnedgang som står og drikker av et tjern med Gisundbrua i bakgrunnen». Be om samme bilde på nytt og du får et helt nytt og unikt bilde, fordi maskinen gjør prosessen på nytt. Maskinen har altså allerede lært hvordan et tre, et tjern og en elg ser ut.

Teknologieksperter tror du allerede om et par år vil kunne skrive noen ord om en film du har lyst til å se på lørdagskvelden, og mens du popper popcornet og leter fram voksenbrusen er filmen gjort klar til visning på storskjermen i TV-stua. En film ingen har sett før, blitt til på din kommando uten en dyr Hollywood-produksjon.

Det som skjer nå er at den nye generasjonen kunstig intelligens både vitser, dikter, manipulerer og analyserer lange tekster. Den får toppkarakter på eksamener og tvinger frem en rekke spørsmål: Hvilke jobber forsvinner nå? Må skolen endres? Kan den rett og slett bli for kraftig? Kan dette også bli farlig for vår eksistens?

I Folkebladet har vi for moro skyld bedt Chat GPT skrive en lederartikkel innafor et gitt tema. Og den leverer, selv om det bør leses korrektur. Publisert har den til nå ikke blitt. Lokalkunnskapene er ikke helt på topp — ennå. Vi kan be om et illustrasjonsbilde av for eksempel en kraftlinje, og få levert et realistisk bilde fra et sted som ikke eksisterer fysisk noen plass i verden. Vi har likevel, på linje med andre medier som NRK og Aftenposten, bestemt oss for å ikke bruke slike falske bilder — selv ikke som illustrasjonsfoto.

Det jobbes med å få laget korte fotballreferater, skrevet av roboter på bakgrunn av det datamaskinen har lært av tidligere kamper med laget, motstanderne og divisjonen det spiller i. Om og når du vil få lese dette vet man ikke riktig helt ennå, men det finnes.

VG publiserte i helga en kommentarartikkel hvor det stilles spørsmål rundt falske nyheter og kunstig intelligens. Vi dynges ned av «alternative» nyheter, og i jungelen av informasjon er det vanskelig å skille snørr og bart. Avisa spurte om hvordan vi skal lære neste generasjon — altså barna våre — å finne riktig, troverdig og sann informasjon. Og falske, menneskeskapte nyheter er nå én ting, men hva med kunstig genererte nyheter? «Nyheter» som skapes inne i en eller flere datamaskiner, som nå kan lære seg å bli både rasistisk, sjalu, frekk, flørtende og ty til nazi-konspirasjoner.

Det blir ingen lett oppgave. Inga Strümke er en norsk KI-forsker og har nylig gitt ut boka «Maskiner som tenker», som allerede har blitt en bestselger og er utsolgt også utsolgt på Finnsnes. Boka bør kanskje bli obligatorisk for både skoler, kommunestyrer, diverse utvalg, fylkesting og regjering(er) — og deg og meg. For det haster at vi setter oss inn i hva kunstig intelligens er, og hva denne teknologien kan gjøre med — og for — oss alle og våre etterkommere.

For la nå det også være sagt: Kunstig intelligens kan hjelpe oss med mye — alt fra å dosere ut riktig doser med medisiner for pasienter og være et hjelpemiddel for å avsløre svindel til å varsle bilen din om huller i asfalten mellom Silsand og Gibostad. Men utviklinga må kontrolleres — akkurat som man ikke slipper for eksempel en ny flytype rett opp i lufta og i passasjertrafikk uten skikkelig kontroll.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her