Tilsvar: Fargeløs enfoldighet

Ja, det er jo veldig synd at den særdeles skriveføre og bibelkyndige Oddmar Mathiassen i sitt innlegg 28.10 tillegger undertegnede holdninger han ikke har som for eksempel: «ikke liker eller er uenig i det andre skriver», og utleder det videre tll at undertegnede ikke bruker argumenter, men såkalte «karakteristikker». Det er lov å si at slikt er tøv. Hvor han har det fra er ikke godt å si, men dette minner om stråmannsargumentasjon som man ofte finner igjen hos spesielt borgerlige politikere.

En slik bibellærd mann som Oddmar Mathiassen burde jo kunne kjenne til en slik form for erstatningsteologi, men det tier han bom stille om. I tidligere innlegg har jo Oddmar Mathiassen strødd om seg med karakteristikker som «sosialister» i negativt ladede vendinger for å kunne tillegge «sosialistene» holdninger og oppfatninger de ikke har. Slikt er ikke argumenter som Mathiassen «som vanlig» selvrettferdig skryter av å beherske.

Han tier bom stille om at Kjell Bondevik var en omstridt minister. Ved å bla i Folkebladets arkiver ser man at Oddmar Mathiassen har vært i håpløs krangel om Kjell Bondevik og hans rolle i norsk politikk med andre debattanter før. Det kan se ut som at han ikke «liker» at andre folk har andre meninger enn han om dette. Krampaktig latterlig forsøker han seg på at Kjell Bondevik prioriterte «flere mer livsviktige saker for mennesker i nød» uten å presisere hvilke såkalte «livsviktige saker» og mennesker dette var og gjaldt.

Slikt holder ikke i debatten, og det er vel Oddmar Mathiassen selv som bortforklarer disse fakta. Jeg betviler også hans tekniske kompetanse til å kunne uttale seg om «kvaliteten» på fargefjernsynet på denne tiden. Hvis han mener innholdet burde han ha presisert det.

Folk kjenner jo veldig godt til sensurønskene fra diverse taleføre «kristne» miljøer og «kristelige» kringkastingslag etc. Teknologien er jo som kjent under stadig utvikling som selv ikke Oddmar Mathiassen sin «guru» Kjell Bondevik kunne stoppe med sin eiendommelige og innskrenkende form for mediepolitikk. Uttrykket «guru» er helt legitimt å bruke i overført betydning i den politiske debatten, selv om Oddmar Mathiassen ikke «liker» det. Jeg siterer «Store norske leksikon»:

«Guru brukes også generelt om en lærer som er spesialist på et kunnskapsområde, og hans elever kalles sishya. En læringstradisjon kan bestå av en guru-rekke, og en slik gurutradisjon kalles en guruparampara. Det er oftest en av guruens elever som blir ny guru når denne dør». Sitat slutt.

Kjell Bondevik ble for eksempel tvunget til å skru på fargeknappen første gang under de olympiske vinterleker i Grenoble i 1968. Han ble jo med rette også kalt for «mørkemannen» i overført betydning.

Bondeviks exit fra regjeringen i 1971 til tross for hans «von i hangande snøre» etter å ha avfyrt den rene og etter min mening ikke særlig «livsynskristelige» bannbulle mot Senterpartiet kan sammenliknes med Romerrikets fall, siden han ikke lyktes med å bli statsminister. Dette var også i en tid hvor undertegnede sammen med mange andre gjorde militærtjenesten under den kalde krigen, og med en helt klart definert nasjon som Sovjetunionen som potensiell fiende nummer en.

Romerrikets fall skjedde jo som kjent med bulder og brak. Firkantregjeringens fall i 1971 med bulderet og braket til Kjell Bondevik er beskrevet i Herbjørn Sørebøs bok «Slik sprakk koalisjonen». Man kan bli djupt såra og vonbroten av mindre.

I forbindelse med Romerrikets fall kan nevnes at byporten (Porta Nigra) i Trier i Tyskland står på verdensarvlisten og ble bygd av romerne i sin tid. Den er idag helt svart, sannsynligvis på grunn av forvitring av sandstein, men noen historikere mener at romerne helte kokende tjære over germanerne fra byporten som tok tilbake området fra romerne. Ikke så langt unna står en statue av filosofen og økonomen Karl Marx fra Trier som har betydd veldig mye for arbeiderbevegelsen også i Norge, selv om folk på høyresiden ikke «liker» dette.

Da statuen ble avduket på Karl Marx 200-årsdag 5. mai 2018 ble denne begivenheten streamet på nettet (i farger). Seansen ble skjemmet av høylytte demonstrasjoner, rop og skrik fra høyresiden som møtte opp. Slik blir det med enfoldig og fargeløs svart/hvit-tenkning lik det vi ofte ser fra Kristelig Folkeparti. Dette ser vi generelt også i dag med tragiske følger i en annen sammenheng.

Siste døgn opptrådte jo også nynazister voldelig med en slik svart/hvit-tenkning i Oslo foran Stortinget, og nektet å rette seg etter politiets pålegg. Et slikt samfunn er det ingen som ønsker, men Erna Solberg som ble tvunget til en uttalelse fra NRK og de borgerlige politikerne fra blant annet Kristelig Folkeparti tier bom stille om dette, bortsett fra byrådsleder i Oslo Raymond Johansen og statsminister Jonas Gahr Støre.

I sine negative karakteristikker av undertegnede presterer Oddmar Mathiassen den fantastisk oppsiktsvekkende og latterlige påstanden at undertegnede er «formynder» for Stein-Gunnar Bondevik. Hvor har Oddmar Mathiassen det fra? I motsetning til Oddmar Mathiassen tror undertegnede at denne navnebroren til Kjell Bondevik kjenner godt til aktivitetene i Finnsnes kirke.

Siden Oddmar Mathiassen insinuerer at undertegnede ikke kan prioritere, som jo selvsagt bare er tull og tøv fra han, kan jeg opplyse at undertegnede prioriterer å stemme på et politisk parti som er organisert på en så demokratisk og ryddig måte som mulig. I lokallaget kan folk si sin mening om sakene og få de diskutert, også om «mennesker i nød». Det kan virke som om at Oddmar Mathiassen via sin stråmannsargumentasjon forsøker å tillegge undertegnede kristendomsfiendtlige holdninger. Hvor har han det fra?

Jeg tviler på at Oddmar Mathiassen klarer å få dagens regjeringsmedlemmer i Norge med seg i å fordømme undertegnedes gjennomarbeidede holdninger til partiene Kristelig Folkeparti og Venstre når det gjelder deres politikk på høyresiden i Norge.

Undertegnede slutter seg til Oddmar Mathiassen sin bemerkning om at Folkebladets spalter er åpne for alle («alle skal med»), selv om det ikke er så veldig lenge siden han truet med å si opp abonnementet på grunn av at avisen slapp til mennesker som hadde et annet politisk syn enn han selv. Ved å gå igjennom arkivene til Folkebladet ser vi også at Oddmar Mathiassen på demokratisk vis har benyttet mange anledninger til å fremme sitt syn i Folkebladet.

Undertegnede synes han bør følge sitt eget råd om å holde seg til sak, og ikke fremme negative karakteristikker av andre folks politiske syn som strider mot hans eget. Heldigvis har undertegnede bygd sin erkjennelse på grunnlag av det undertegnede har opplevd i livet sitt, og lar seg ikke belære av alt tøvet på vår felles jord fra Oddmar Mathiassen.

Sosialister inkludert sosialdemokrater er kommet for å bli, og som Oddmar Mathiassen på tross av Kristelig Folkepartis høyrepolitikk må forholde seg til. Undertegnedes hjerte kommer til å hamre dette om og om igjen uansett om Oddmar Mathiassen er enig i det eller ikke.