Nord-Norge og vår egen region har smurt seg bort, og sliter med så kraftig kladdeføre at det går mot brå stopp — og mange må bryte løpet. Det handler ikke om langrenn — men strøm.

Torsdag fant historiens første Reistadkonferanse sted i Kunnskapsparken på Finnsnes. I en region som akkurat nå virkelig står i skisportens tegn, med Reistadløpet og Summit 2 Senja, snøfylte gater og fart og fest, ble også politiker- og næringslivseliten i regionen samlet til dyst. Det handlet om kraft, eller mangel på sådan, indistrituvikling og «det grønne skiftet».

Og — som seg hør og bør — når slike tema diskuteres under en skifest av internasjonalt format – sto metaforene i kø: Rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Tromsø, som samarbeider tett med Finnfjord AS om utvikling av ny teknologi, sa det slik: «Det holder ikke å henge med i svingene. Vi må være først i løypa». Og det er virkelig Finnfjord AS, med sine visjoner om å bli verdens første utslippsfrie smelteverk. Det er bare ett problem — og det er virkelig stort: Vi mangler strøm.

Det er krise, og den har vært her lenge. Erling Dalberg, konserndirektør for marked og teknologi i Troms Kraft, beskrev situasjonen slik: Fra 2014 til 2030 vil kraftbehovet i nord være femdoblet. Kraftunderskuddet er enormt, og rammer både etablerte bedrifter som vil utvikle seg, og nye som vil starte opp. Sentralnettet vi har i nord er fra tidlig 80-tall, og er for lengst fullbooket. Det betyr full stopp for industrien. Statnett sier stopp, og det betyr i realiteten ingen ny virksomhet i nord.

GATEFEST: «I en region som akkurat nå virkelig står i skisportens tegn, med Reistadløpet og Summit 2 Senja, snøfylte gater og fart og fest, ble også politiker- og næringslivseliten i regionen samlet til dyst». Foto: Mathias Brobakk Nordgård

Det høres ut som et skrekkscenario fra et underutviklet samfunn et helt annet sted i verden. Scenariet er en realitet, men Norge er slett ikke underutviklet. Men «noen» har forsovet seg i timen, reguleringstempoet er alt for lavt, og den byråkratiske mølla maler så sakte at kua dør mens gresset gror.

Vindkraft på land er en viktig del av svaret — fordi det er desidert billigst å bygge ut og gir mest strøm for pengene. Men konfliktene med blant annet reindrifta står i kø, og i Norge har det bygd seg opp en motstand mot vindmøller som er like stor som motstanden mot kjernekraft. Men spør du den jevne nordkvinne om vi foretrekker vindkraft i stedet for høyere strømpris, svarer 65 prosent at de heller vil ha vindmøller enn ei strømregning som svir litt mer enn i dag.

Landsdelen kan havne i taperbua fordi tempoet er for lavt i jakten på mer kraft

Finnfjord AS og Brødrene Karlsen var de lokale caser i Kunnskapsparken torsdag. Geir-Henning Wintervoll er tredje generasjon steinsmelter i Finnfjord, og slo fast hans bedrift for å nå målene om nullutslipp, gjenvinning og nytt metanolanlegg, trenger tre ganger mer strøm enn de gjør i dag.

UNDERKUDD: «Erling Dalberg (bildet), konserndirektør for marked og teknologi i Troms Kraft, beskrev situasjonen slik: Fra 2014 til 2030 vil kraftbehovet i nord være femdoblet. Kraftunderskuddet er enormt». Foto: Amund Hansen

Allerede er Finnfjord en av Norges største strømforbrukere, og tar ut mer kraft enn hele Tromsø by til sammen. Finnfjord vil produsere enda mer kraft selv — og utvikle blant annet laksefôr av utslippene med bruk av alger — men venter utålmodig på avgjørende støtte fra statlige Enova. Wintervoll er «småforbannet», og mener det er et paradoks at vi nordlendinger er kjent for å være store i kjeften, men faktisk underkommuniserer hvor gode vi er. I alle fall har det sentralstyrte byråkratiet ikke oppfattet og skjønt det.

Finnfjord AS er kommet lengst i verden i sin bransje på ferden mot «det grønne skiftet», men opplever altså statlig sendrektighet og skepsis. Det er knapt til å tro. I stedet sørger man for kraft til store datasentre som skal forsyne både Facebook og TikTok. Og det skjer samtidig som vi har havnet fullstendig på «bakskia» med gode løsninger for mer kraft i nord.

Tydelig er også budskapet fra Husøya. Brødrene Karlsen har tatt steget mot «det grønne skiftet» med elektrifisering av båter og store deler av oppdrettsvirksomheten. Men det stopper opp. Kysten av Norge er i vinden, med verdiskapning av en annen verden. Men en bedrift som Brødrene Karlsen kommer ikke videre — fordi det mangler strøm til å realisere alle utviklingsplaner.

VERDENSMESTER: «Finnfjord AS er kommet lengst i verden i sin bransje på ferden mot «det grønne skiftet», men opplever altså statlig sendrektighet og skepsis». Foto: Vidar Bjørkli

Rita Karlsen la ikke skjul på det er mange gode intensjoner, som eksempelvis prosjektet «Smart Senja», som skal bidra til å styre forbruket av den begrensede strømmen Nord-Senja har tilgang på, mer fornuftig både i bedrifter og privatboliger — men: Det hjelper ikke på det økende behovet for kraft. Også «det grønne skiftet» er avhengig av mer kraft.

Utfordringene står i kø i nord, med «trusselen» om elektrifisering av Melkøya og eskalerende konfliktnivå med reindrifta som dystert bakteppe. Det er frustrerende å være vitne til at en landsdel som har alle forutsetninger til å bli en vinner i framtida, med sjømat, turisme og industri som gullkort, kan havne i taperbua fordi tempoet er for lavt i jakten på mer kraft.

Staten og næringslivet i nord må sammen komme seg fram i feltet, rive seg løs og ta ledelsen i sporet. Det haster, virkelig.

Sa noen kjernekraft?

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her