Interpellasjon er et fremmed fremmedord for de fleste. Som instrument for politikerne er det til ytterligere besvær. I siste kommunestyremøte i Målselv ble det atter spørsmål om form og innhold på en interpellasjon, denne gangen en om ordførerens strategi for «kompetanseklynge Bardufoss». Ordføreren sa og skrev i sitt svar at intensjonen fra Venstre riktignok var god, men at dette ikke var måten å ta opp ting til debatt i kommunestyret. Det siste er overraskende, for det fins egentlig ikke andre muligheter for andre enn ordføreren.

Kommunestyrets eget reglement sier: «Interpellasjoner benyttes når en prinsipiell problemstilling ønskes reist og debattert». Frist for innlevering av interpellasjoner er i Målselv elleve dager før møtet. Alternativt kan det fremmes et skriftlig-muntlig «spørsmål», med samme frist, men «spørsmålet» kan ikke debatteres, bare besvares kort. Det skal da være kun ett spørsmål, begrunnet i løpet av maks tre minutter og besvart med samme tidsramme, med mulighet for et tominutters oppfølgingsspørsmål med påfølgende tominutters svar. Ferdig.

Etymologisk betyr å interpellere egentlig å avbryte ved å tale/spørre. I den politiske forretningsorden er «avbruddet» at en representant/et parti kommer med et begrunnet hovedspørsmål om en sak som ordføreren ellers ikke har satt på saklista. Det skal i kommunestyret gis fem minutter til å spørre, fem til å svare, ytterligere 2 x 2 minutter til hver av partene pluss to minutter til hver av de øvrige representantene. I Målselv blir dette i sum 60 minutter, men maks ramme skal likevel være 30 minutter. Greit nok.

Venstre har etterlyst framgang, liketil gjennom et formelt spørsmål

De gangene halvtimesramma sprenges, er det ikke for at alle vil ha ordet, men fordi man diskuterer hva en interpellasjon skal være. Den vanligste årsaken er imidlertid at interpellanten i samme slengen fremmer et forslag til vedtak. Det er ikke ulovlig, men skjer det, er man på tur over i en ny «sak». Da avsluttes interpellasjonen, og ordføreren/kommunestyret må straks vurdere om det skal opprettes ny sak med tilhørende saksnummer.

Ordføreren eventuelt «en fjerdedel av kommunestyret» (en tredjedel ifølge departementets forklaring til Kommuneloven), kan stoppe oppretting av sak og avstemming. Kommer saka opp, er saksbehandlingen som vanlig, og da kan jo også andre forslag komme på bordet (!). Gjelder interpellantens forslag bare den videre saksbehandlingen av temaet, blir det ingen realitetsbehandling og man behøver derfor ikke opprette nytt saksnummer.

«God kutyme» er en uskrevet lov. Ordføreren bør være raus og imøtekommende når noen vil fremme en interpellasjon. Så bør kommunestyret være raust om noen vil fremme ny sak, for muligheten til å stemme imot er like stor som å stemme for, og der imellom ligger ubegrensa muligheter til justering av fremsatte forslag — og eventuelle «stemmeforklaringer» fra partiene.

Målselv Venstre foreslo i desember 2021 at alle skriftlige innleverte spørsmål/interpellasjoner også skulle besvares skriftlig. Det gjelder nå, og det er på tide. Det er viktig at kommunedirektøren og kommunestyret skal kunne følge opp eller etterprøve avgitte svar - uten å måtte spole i arkivet til TV-weben.

Ved kommunestyrets konstituerende møte i oktober 2019 ble det som vanlig satt ned et lite reglementsutvalg for valgperioden. Det ble ikke valgt leder. Det finnes i Målselv 13 politiske reglementer og omtrent like mange av administrativ art. Reglementsutvalget fikk bare foreslått justeringer for administrasjonsutvalgets reglement og så vidt startet på kommunestyrereglementet før det stoppet helt opp. Venstre har etterlyst framgang, liketil gjennom et formelt spørsmål.

Vi går nå inn i det siste året i valgperioden uten at reglementene er oppdaterte, En ting er at den overordnede Kommuneloven er revidert siden forrige runde, men de folkevalgte får heller ikke med seg nødvendig læring eller bevisstgjøring omkring egne reglementer, noe som tidvis bidrar til unødige diskusjoner. Nå kan vi i beste fall oppleve å ha sluttbehandlet justeringer innen valgperioden — rett før inntreden av nye folkevalgte høsten 2023.

Siste revidering av Reglement for kommunestyret var i 2016. Første mål bør være å få reglementene for henholdsvis kommunestyret, formannskapet og PNU revidert i 2022.