Vi må fjerne gråsonene i alkoholloven

I starten av januar vekket det oppsikt da det kom frem at Helsedirektoratet hadde gjennomført tilsyn og gjort en ny fortolkning av forbudet mot reklame av alkohol i alkoholloven. Helsedirektoratet hadde ifølge flere bryggerier slått fast at det var ulovlig alkoholreklame når bryggeriene uoppfordret ble tagget av kundene i sosiale medier, enten med bilder eller omtaler av bryggeriene sine produkter med logo på.

Flere bryggerier fryktet konsekvensene av dette, blant annet å bli stilt til ansvar for kundenes handlinger i sosiale medier og få kraftige bøter for det. I ettertid kom Helsedirektoratet på banen med en viktig oppklaring. Bryggeriene skulle ikke holdes til ansvar for hva kundene la ut på sosiale medier om bryggerienes produkter, men holdes til ansvar om de videreformidlet det på egne kanaler i sosiale medier.

Selv om Helsedirektoratet kom med denne viktige oppklaringen, så viser denne saken nok en gang at det er flere gråsoner i alkoholloven som ikke er skikkelig klargjort, og at det kan være nødvendig med en helhetlig gjennomgang og modernisering av alkoholloven på dette området.

Forbudet mot ulovlig alkoholreklame ble innført i Norge i 1975. Etter dette har det blitt gjort få endringer, selv om samfunnet har utviklet seg, for eksempel med bruken av sosiale medier. I 2016 ble det gjort noen mindre endringer av Solberg-regjeringen, da bryggeriene blant annet fikk lov til å gi nøktern informasjon og vise bilder av produktene på nettsidene sine.

I Norge er det stor oppslutning i befolkningen for at vi skal ha en streng alkoholpolitikk og at det skal være forbud mot alkoholreklame, slik at vi forebygger og reduserer skadevirkningene av alkohol. Men skal vi klare å opprettholde den oppslutningen, så må vi sikre at folk har respekt for regelverket og forstår hvorfor regelverket praktiseres som det gjør.

De siste årene har vi sett en rekke saker som skaper grunnlag for å stille spørsmål ved om fortolkningen av alkoholloven har gått for langt, og om det er nødvendig med en helhetlig gjennomgang og modernisering av regelverket for å ta bort gråsonene og uklarhetene.

Et eksempel er fra 2020 da Helsedirektoratet ville ha forbud mot at Vinmonopolet kunne ha små skilt på hyllene der det sto «Nyhet» foran nye produkter. Helsedirektoratet mente at dette var ulovlig alkoholreklame og at det fremmet salg av alkohol. Dette ble etter hvert stoppet av helse- og omsorgsdepartementet som i brev til Helsedirektoratet presiserte at det ikke var noe generelt forbud mot å informere om at Vinmonopolet hadde nye produkter i sitt sortiment.

Et annet eksempel er fra Mikrobryggeriet Drumbrew i Agder. De hadde i forbindelse med et nytt surøl de skulle lansere satt en liten logo av gin-merket Harahorn på etiketten på ølflasken, fordi Harahorn hadde bidratt med gin-krydder til det nye surølet til Dumbrev, som attpåtil skulle lanseres og selges på Vinmonopolet.

Forbudet mot alkoholreklame skal stå støtt. Det er det også bred politisk enighet om på Stortinget. Men det er likevel mye som tyder på at det vil være fornuftig å fjerne gråsonene som er i alkoholloven i dag, og at det trengs bedre dialog mellom myndighetene og bryggeriene for å klare det.

Vi må heller ikke glemme at dette er en næring som er en viktig kulturbærer for norsk mat og drikke og som bidrar til viktige distriktsarbeidsplasser og eksportinntekter.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her