Under Fremskrittpartiets landsstyremøte sist lørdag tok partileder Sylvi Listhaug til orde for at Norge må vurdere å trekke seg fra internasjonale konvensjoner for urfolks rettigheter.

– Dersom internasjonale forpliktelser forhindrer oss i å følge likhetsprinsippet, må vi revidere, og om nødvendig trekke oss, fra de konvensjoner som forhindrer oss, var budskapet hennes fra talerstolen på Gardermoen.

Bakgrunnen for dette nokså kontroversielle utspillet er naturligvis høyesterettsdommen fra oktober 2021, der det konkluderes med at vindkraftverkene på Fosen krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse, etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27. Der fastslås det også ettertrykkelig at oppføringen av turbinene er et brudd på menneskerettighetene.

De siste ukene har denne saken preget nyhetene mer enn noe annet, etter at det ble gjennomført en rekke demonstrasjoner i Regjeringskvartalet mot Støre-regjeringens manglende oppfølging av Høyesteretts dom, 500 dager etter at den var rettskraftig.

Saken har også utløst flere underliggende debatter, blant annet om hvorvidt Norges urbefolkning skal kunne forhindre naturinngrep tiltenkt for industrielle formål, og som krenker deres områder som er definert som beite- eller flytteområder for reindriften.

En slik debatt må selvsagt gjerne komme til overflaten på generell basis, og politisk må det dernest behandles fra sak til sak. Det er slik demokratiet fungerer, og energien i meningsbrytningene er normalt det som driver den offentlige samtalen fremover.

Utspillet fra Listhaug er noe ganske annet. At det er omtanken for Nord-Norge, befolkningsvekst i nord og landsdelens fremtid som ligger til grunn, og at det er ytringsfriheten og likhet for loven som er det underliggende budskapet, virker alt annet enn troverdig. Utspillet fremstår heller som billig retorikk for å skape splid og underkjenne urfolks rettigheter.

Formålet med konvensjonen er nettopp at medlemslandene til de respektive landene som har undertegnet den skal sikre innbyggernes, herunder også urbefolkningene, grunnleggende sivile og politiske rettigheter, som retten til ytringsfrihet og valgfrihet. At Listhaug tar til orde for at hun er bekymret for nettopp ytringsfriheten og politiske rettigheter fremstår derfor ganske pussig.

FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter er svært viktig, ikke minst symbolsk, nettopp for å verne om urfolks rettigheter, der Norge ikke akkurat har noen stolt historie å se tilbake på.

Det er drøyt 50 år siden Norge ratifiserte konvensjonen, og med det gjorde den førende for norsk lovgivning. At man gjennom loven velger å gi enkelte grupperinger i samfunnet et bestemt vern, der målet er nettopp å sikre like muligheter for alle, er ikke unikt.

ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk ble ratifisert av Norge for over 30 år siden, mens FNs konvensjon, som ligger til grunn for Fosen-dommen, ble ratifisert 5. mai 1972.

Det er derfor heller ingen grunn til å følge Frp-lederens utspill om å trekke Norge fra sine internasjonale forpliktelser overfor samene.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her