Media flommer over av ulike tilnærminger til strømkrisa i sør. Det er på grensen til komisk å se på forsvarerne av utenlandskabler og Acer, som ikke i det hele tatt er villige til å ta selvkritikk for at det er nettopp deres politikk som har ført oss inn i krisen.
NHO, Høyre og Arbeiderpartiet med statsministeren i spissen, leder an med en argumentasjonsrekke som i beste fall kan karakteriseres som alternativer til offisielle kraftanalyser. Tørrår, krig, lav kraftproduksjon og manglende overføringskapasitet fremholdes som hovedårsaker til AS Norge nå sitter i klisteret. De simpelthen nekter å innrømme at byggingen av de to siste utenlandskablene og tilknytningen til Acer er hovedgrunnen til at Norges økonomi og beredskap er under kolossalt press.
Aller verst er direktør Almlid i NHO, som under Arendalsuka hardnakket påsto av nettoeksporten av kraft i 2022 kun var på 1,5 TWh fra Sør-Norge, når den ifølge NordPools statistikker er på 7 Twh. Jeg vet ikke hvor skillet går mellom løgn og blank løgn går, men jeg mistenker at Almlids uttalelse tilhører sistnevnte kategori.
Hvordan er det mulig at en slik uttalelse ikke blir fulgt opp av media? Spesielt siden det nettopp var NHO og Høyre med støtte fra AP som var pådriver for bygging av utenlandskablene og tilknytningen til Acer. NHO høres nå ut som en sorggruppe som har blitt offer for realitetene av sin egen politikk. Nå må staten inn å berge markedsliberalistene som fikk det akkurat slik de ville. På kort sikt må nok staten inn å yte strømstøtte til bedriftene, men det er ikke en farbar vei på lengre sikt. Det blir som å begynne å øse vann fra en grunnstøtt fregatt.
Her kreves det besluttsomhet og handling, selv om det nå selvfølgelig både fra SP- og SV-hold er fristende å si: Hva var det vi sa?
Det som av flertallet ble karakterisert som dommedagsprofetier fra bakstreverske og reformfiendtlige partier, er nå blitt vår marerittaktige virkelighet.
Kraftmarkedet har i dag gått helt av hengslene. Fri utveksling med Europa uten restriksjoner er rene galimatias, spesielt i overgangen til «ren» energi der Tyskland og flere avvikler sin kjernekraft. Skal vi nærme oss 40 kr/KWh slik som prisen i Baltikum var i går? De tilhører jo også det nordiske kraftmarkedet og ønsker større overføringskapasitet mot Norden. Som en illustrasjon på det dysfunksjonelle står dagens kraftpriser i Norge på 6 kr/KWh i sørvest, sett opp mot 0,02 kr/KWh i nord. Situasjonen er ille, men det kan alltid bli verre. Mye verre.
Så til en mulig løsning: Barduvassdraget står for den desidert største kraftproduksjonen i Troms og Finnmark. Konsesjonen ble gitt i 1959 og laveste regulerte vannstand på Altevatnet var 472,8 moh., og høyeste regulerte vannstand var 489 moh., altså en reguleringshøyde på 16,2 m. Dette fungerte fint i de første tiårene fordi man brukte sommeren med lavt strømforbruk til å magasinere opp vannet om sommeren, slik at det var nok vann til høyt forbruk om vinteren. Men etter at kraftmarkedet ble konkurranseutsatt på 90-tallet, ble det en omfattende produksjon også på sommeren.
Prisene steg og vannet sank. Etter 50 år krevde Bardu kommune i 2009 revisjon av konsesjonsvilkårene for vassdraget, og essensielt i kravet var en høyere minstevannstand midt på sommeren. Bakgrunnen for dette var tredelt. Bedre ferskvannsbiologi og båtforhold, i tillegg til å sørge for forsyningssikkerhet ut over vinteren med nok vann i magasinene. Det siste er akkurat det vi nå trenger for norsk vannkraft. Vårt krav var en minstevannstand på 486 moh. 10. juli hvert år. NVE og OED brukte 13 år (!) på revisjonen, og avviste nylig kravet om minstevannstand midt på sommeren.
Mitt konkrete forslag er at alle vannmagasin i Norge får revidert sine konsesjonsvilkår, der man i tillegg til laveste og høyeste regulerte vannstand uavhengig av årstid, også innfører minstevannstand på for eksempel 80% av reguleringshøyden innen 1. oktober hvert år. Produsentene vil da måtte hensynta magasinfylling ved produksjonen, og kombinert med forsyningssikkerhetsmessige eksportrestriksjoner, vil da omfattende eksport ikke være mulig.
Jeg skulle ønske noen glupe journalister ville stille følgende spørsmål til forsvarerne av utenlandskabler og Acer: Var det en tabbe å utvide Norges overføringskapasitet til EU og Storbritannia med det dobbelte, samt å tilslutte seg EUs 3. energipakke Acer? Ja, eller nei?Det er sjelden journalister får stille så enkle spørsmål, som samtidig er så vanskelig å svare på, for politikere uten evne til å innrømme åpenbare feilvurderinger.
Det haster nå å komme opp med løsninger som sikrer nasjonal kontroll over norske kraftressursene som eies av deg og meg, og fremfor alt; stoppe planene om EUs 4. energipakke. Når markedet ikke fungerer er vi nødt til å ta kontroll, og det hjelper absolutt ingenting «å følge situasjonen nøye» som Olje- og energiministeren sier.