Det nye året fikk en elendig start i Senja kommune, med et massivt smitteutbrudd som knuste alle tidligere rekorder — og med smittetall som er på nivå med de største byene i landet.

Utbruddet relateres i all hovedsak til festlige aktiviteter blant ungdommen i jule- og nyttårshelga, der den mye omtalte nyttårsfesten i IL Pioners klubbhus endte opp med å bli anmeldt av Senja kommune — og nå er under etterforskning av politiet.

Senja kommune hadde ikke annet valg enn å anmelde festarrangørene. Indikasjonene er så sterke på at covidforskriften, om at det ikke skal være flere enn 20 personer til stede på slike tilstelninger, er brutt så det suser.

Etterforskningen pågår, politiet prioriterer den høyt— men ingen er foreløpig straffet. Og jeg tror ungdommen allerede har forstått advarselen, og forhåpentligvis vil ta den til etterretning. I så tilfelle er jo hensikten med anmeldelsen allerede oppnådd, før saken er ferdig etterforsket og eventuelle bøter ilegges.

Det er all mulig grunn til å forstå ungdommen. De har levd et liv i delvis isolasjon i snart to år. Julehøytida er også tid for å treffe kompiser som ellers i året er spredt rundt omkring, og da vil de gjerne være sammen, feste og slippe seg løs. Og de ønsker å være mange sammen. Suget er sterkt og behovet er enormt. Vi vet det alle. Kua har vært kalv.

Her må vi alle puste med magen og tenke oss om.

Forskjellen nå er at det raser en pandemi. Da er slike sammenkomster ikke lurt, selv om intensjonene er de beste. Det var advart mot en stor smittebølge i jula og på nyåret, som spesielt ville ramme de unge. På nyttårsfesten i Finnfjordbotn havnet situasjonen ut av kontroll, og ble arnested for det største enkeltutbruddet i Midt-Troms siden mars 2020. Da må bare myndighetene — kommunen og politiet — gripe inn. Vi har smittevernlover og covidforsikrifter. De må følges. Det tror jeg ungdommen skjønner bedre nå.

På sosiale medier foregår det ei forunderlig skuddveksling, med flest voksne i foreldregenerasjonen som våpendragere, der man prøver å skylde på hverandre. Og flere påpeker at det var mange fester og sammenkomster i området der smitte kunne vært spredt i jula. Arrangørene i Finnfjordbotn synes det er urettferdig at de skal få skylda for hele dette smitteutbruddet. En slik frustrasjon er til å forstå, og selvsagt er det ikke slik at alle de over 100 smittede i Senja kommune denne uka er relatert til akkurat denne festen. Her har mange uheldige omstendigheter slått inn.

Men et slikt renkespill med beskyldninger i alle retninger er ingen tjent med. Smitten er uregjerlig og tilfeldig, den rammer blindt — og det er ingen skam forbundet med å bli smittet. Men likevel må vi jo gjøre alt vi kan for å hindre smitte og bidra til å stoppe dævelskapen.

Her må vi alle puste med magen og tenke oss om. Fordi denne tida er tung nok som den er, og det er viktigere enn noen sinne å stå sammen for å komme oss ut av pandemien og få livene våre i vater — så snart om overhodet mulig. Det viktigste er at vi lærer av slike hendelser som i julehøytida. Det tror jeg faktisk ungdommen allerede har gjort — de har i alle fall fått en kraftig oppvekker. Hva med oss voksne?

Og så kan jeg ikke fri meg for tanken om at det kanskje hadde vært bedre at utestedene kunne holdt åpent i jula, og at ungdommen kunne møttes under mer kontrollerte former med strenge regler, vakthold og mange voksne til stede. Norge har som eneste land i Europa full skjenkestopp, null uteliv — og dermed en oppfordring til hjemmefester og sammenkomster i leide lokaler.

Kanskje har våre politikere og myndigheter også har noe å lære fra denne julehøytidas hendelser?