Som forfatter presenterte Hallvard Birkeland seg like før jul i avisene med overskrifta «Eventyret om Jesus-barnet».

Innlegget minner lite om juleevangeliets budskap om «fred på jorden». Det ligner mer på det Human-Etisk Forbund står for i sitt ensidige «skyts» mot kirke og kristendom. Ett eksempel er nevnte om «eventyret». I samme stil uttrykker Birkeland stor bekymring over at prestene har «prenta inn i hodene våre at julaften feirer vi den 24. desember fordi da ble Jesus født». «Dette er rett og slett løgn,» føyer han bombastisk til.

Teksten på gudstjenestene julaften er fra Lukas 2 og handler om Jesu fødsel. Jeg har aldri i mitt lange liv hørt av prester «prenter» at datoen er det sentrale i julefeiringa, slik Birkeland framstiller det. Da må han i tilfelle kunne dokumentere det siden han krever dokumentasjon av andre.

Juleevangeliet handler ikke om en dato, men har sin bakgrunn i det som «- skjedde i de dager under keiser Augustus». Ifølge offentlig godkjente lærebøker var hans regjeringstid mellom 37 før Kristus og 14 etter. De fleste forskerne mener fødselen må ha skjedd mellom fire og ett år før år null. Uten fødselsdato kan vi likevel feire en fødsel. Jeg undres over om det er datoen som er Birkelands problem eller at «Et barn er oss født».

Birkeland skriver at bibelfortellingene er skrevet og oppdikta ca. 100 år etter Jesu fødsel. I Cap. Lex 1990 leser jeg derimot at forfatteren og legen Lukas var medarbeider til apostelen Paulus som led martyrdøden ca. 30 år etter Jesu død. Bibelforskere hevder for eksempel at Markus-evangeliet også blei skrevet ca. 30 år etter Jesu død. Markus var en nær medarbeider til apostelen Peter som i ca. tre år var en nær elev av Jesus. Dette velger Birkeland å se bort fra.

Interessant her er også Dødehavsrullene som blei funnet i grotter i ørkenen nært Dødehavet mellom 1947 og 1956. Disse er deler av 800 skriftruller med bibeltekster fra Det gamle testamente fra ca. 200 f.Kr. og skrevet på hebraisk, armensk eller gresk. Disse skriftene var også Jesu Bibel.

Birkeland karakteriserer juleevangeliet etter Lukas som et godt fortalt eventyr, overdrivelse, unøyaktigheter, fantasi, vrimler av løgner og påstander. Min kommentar: Forsker og Nobelprisvinner Sir William Ramsey (1852-1916) har sammen med sitt team utforska den historiske nøyaktighet av blant annet Lukas-evangeliet. Resultatene av forskinga bekrefter riktigheten i det historiske, geografiske, topografiske (stedsbeskrivende) og politiske i evangeliet. Forskerens konklusjon: «De bibelske fortellingene viste i minste detalj å være riktige. Videre heter det at «Lukas bør plasseres mellom de aller største historikere». Birkeland har ikke tillit til Lukas, men han veit alt om det han sjøl sier ingen kan vite noe om.

Forfatteren Birkeland krever videre beviser for det forfatteren Lukas skriver om hyrdenes oppleving på si nattevakt da Jesus blei født. Gjennom tidene har noen opplevd noe likt det Lukas skildrer at hyrdene opplevde: «...en stor glede», for en frelser er født. Hyrdene, som var enkle, fattige mennesker, fikk først nyheten om fødselen. Med deres opplevelse og møte med Jesus-barnet har Lukas skrevet ut fra sine kilder og sitt trusgrunnlag. Meiner Birkeland at forfattere skal bevise alt det de skriver, eller gjelder dette spesielt Lukas?

«Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra og hvor den farer hen. Slik er det med den som er født av Ånden». (Johs. 3, 8)